Spørsmål
May-Helen Molvær Grimstad (KrF): I høyringa om forslag til ny ekteskapslov som var her på Stortinget på måndag, blei det uttrykt stor bekymring for trusfridomens framtidige kår. I forslaget til ny ekteskapslov seier Regjeringa at det er opp til Kyrkja å ta stilling til om ein vil vie likekjønna par. Samtidig seier Regjeringa at dei håpar Kyrkja vil skifte meining og vil vie homofile og lesbiske.
Barne- og likestillingsministeren har uttrykt dette på følgjande måte i avisa Vårt Land:
«Jeg har håp om at også religiøse trossamfunn er på glid i disse spørsmålene, …»
Forslaget til ekteskapslov forandrar ekteskapet i sin grunnstruktur. Det blir hevda at dagens skilje mellom ekteskap og partnarskap er diskriminerande. Dersom det er diskriminerande å ha ei ekteskapslov for det forpliktande forholdet mellom mann og kvinne, kor lenge vil det under ein ny rettstilstand vere legitimt å hevde dette tradisjonelle synet utan at samfunnet må slå ned på det som diskriminering?
Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring meiner at eit trussamfunn, dersom dei mottek statsstøtte, allereie i dag ikkje kan nekte å vie likekjønna par. Mange kyrkje- og trussamfunn opplever eit press frå Regjeringa om å endre syn. Dei er også usikre på kva for konsekvensar det vil få å forfekte at ekteskapet er eit forhold mellom mann og kvinne.
Eg har følgjande spørsmål til statsråden: Vil det bli sett på som diskriminerande at eit trussamfunn ikkje vil vie lesbiske og homofile? Og kva for konsekvensar vil dette eventuelt kunne få når det gjeld statsstøtte?