Spørsmål
Ulf Isak Leirstein (FrP): Jeg har jo registrert at ved inngangen til denne stortingsperioden var finansministeren en av dem som virkelig snakket varmt om at man i denne perioden skulle gjøre noe spesielt for å bekjempe fattigdom i Norge.
Jeg tror absolutt at finansministeren var ærlig på det at dette hadde hun et oppriktig ønske om. Men så i løpet av perioden har finansministeren sagt at det å bekjempe fattigdom i Norge og utrydde fattigdom, nå tydeligvis ikke er noe man regner med man skal klare, men at det allikevel skal være viktig som et mål.
Det er ikke veldig mange ukene siden vi i denne sal behandlet bl.a. et forslag fra Fremskrittspartiet, hvor vi fremmet en rekke forslag for å lette situasjonen for mange gjeldsofre i Norge og bedre stillingen for skattytere i forhold til saker mot ligningskontorene, hvor mange får store problemer og også kommer i en gjeldsfelle.
Vi vet at mange minstepensjonister er helt klare på at man har levevilkår i dag hvor man ligger under det som EU sier er fattigdomsgrensen. Vi har rundt 300 000 aldersminstepensjonister og unge uføre som sliter med å klare å betale regningen og klare høye boutgifter osv.
Totalt sett er vi altså i en situasjon hvor Fremskrittspartiet bl.a. i denne sal har fremmet en rekke forslag, bl.a. senest nå i høst, om å øke minstepensjonen til 2 G. Men alle de forslagene vi har fremmet, har Regjeringen konsekvent stemt ned. Nå nærmer vi oss det siste statsbudsjettet som denne regjeringen som i dag sitter, skal legge fram, og jeg er nysgjerrig på å vite: Når har man tenkt å komme med konkrete forslag og følge opp konkrete løfter for å bekjempe fattigdommen? Er finansministeren fornøyd med den jobben man så langt har gjort, og hva kan hun påpeke har blitt gjort i nevneverdig grad for å bekjempe fattigdom i Norge og komme mange fattige i møte?