Spørsmål
Lars Sponheim (V): Takk for det, president! Mitt spørsmål går til statsråd Halvorsen. Det er en uke siden vi var ferdig med lønnsoppgjøret i privat sektor i LO-NHO-området, og det lønnsoppgjøret brakte også avgjørende avklaringer når det gjelder AFP og framtidig endelig utforming av pensjonssystemet vårt. Det er grunn til å si at vi skal være lykkelig i dette landet over at vi har fått på plass en omfattende pensjonsreform som gir innsparinger for neste generasjoner på en måte som ser ut til å skje med harmoni og ro og bred oppslutning. Det er grunnleggende bra. Men så må vi også i ettertid gjøre oss noen refleksjoner over om dette er det bærekraftige systemet vi skal basere oss på videre. Det er slik at da Pensjonskommisjonen i sin tid la fram sin innstilling, var en opptatt av å legge det statlige bidraget i AFP inn i den allmenne pensjonsordningen, som gjorde at det staten bidrar med, det alle skatteborgerne bidrar med, skal også alle få nytte av.
Så ble det slik at løsningen, den som også jeg og deler av opposisjonen i Stortinget er med på, baserte seg på et pensjonsforlik hvor en aksepterer en AFP-ordning som går til noen. Det var en vurdering at det nok var nødvendig for å få den nødvendige ro og stabilitet rundt et slikt system. Det ville vært politisk umulig å få til noe annet.
Så er det også slik at det som skjedde i forrige uke, har ført til at det er kommet ytterligere statlige bidrag til den AFP-ordningen som altså betales av alle, men ikke mottas av alle. Det reiser mange prinsipielle spørsmål, om det er bærekraftig over lang tid at det kun er de organiserte innenfor LO-/NHO-området som skal kunne trekke veksler på alle borgeres penger gjennom statskassen, eller om en bør videreutvikle dette til å gjelde flere. Mitt spørsmål til statsråden er: Ser hun ingen prinsipielle betenkeligheter med at vi nå bruker, etter dette oppgjøret, så mye statlige penger til en AFP-ordning som går utelukkende til de fagorganiserte?