Spørsmål
Lars Sponheim (V): Venstres stortingsgruppe mottok denne uken et brev fra statsråd Dag Terje Andersen som svar på spørsmål fra oss om å få oversendt hvilken informasjon statsråden satt med om Aker Kværner, på det tidspunktet staten kjøpte aksjer for knappe 5 milliarder kr. Vi bad om å få oversendt det som på fagspråket heter en «due diligence»-gjennomgang, en intern gjennomgang, for å få en full oversikt over og en gjennomlysning av hva selskapet måtte ha av problematiske engasjement osv. Jeg må si det var et meget overraskende svar, der statsråden i realiteten sa at det ikke finnes noen slik gjennomgang, og at man har basert seg på kilder av typen aviser og Internett for å få vite hva man skulle kjøpe for 5 milliarder kr. Jeg synes det var overraskende.
Min erfaring med Næringsdepartementet og håndtering av eierskapsspørsmål og oppkjøp gjennom mange år er at det alltid har vært en enorm grundighet, at man har tatt seg tid, tatt full gjennomgang, tenkt seg om to-tre ganger, kryssjekket alle opplysninger - rett og slett det som kalles god forvaltning. Når staten er oppkjøper, er det to grunner til at det nettopp er viktig å gjøre et grundigere arbeid enn kanskje noen andre ganger. For det første fordi man bruker folkets penger, og bruker man folkets penger, må man være skråsikker på hva man bruker dem til. Det andre er at staten i tillegg til å være eier av Aker Kværner etter dette oppkjøpet, også skal utøve myndighet, være politisk myndighet, og forholde seg til de politiske belastninger som måtte foreligge gjennom et slikt eierskap.
Jeg har to spørsmål til statsråden. Fikk statsråden fra sitt embetsverk råd om å ta seg noe mer tid og gjøre en grundig gjennomgang av dette oppkjøpet i Aker Kværner, f.eks. en «due diligence»-gjennomgang? Når han i dag vet hva som ligger av politisk belastende portefølje i Aker Kværner, jf. Sellafield og oppbyggingen av Thorpe-anlegget, ville han da med det han vet i dag, ha gjennomført en slik interngransking av selskapet?