Spørsmål
Odd Einar Dørum (V): På Utøya sist sommer sa statsministeren at i Norge skulle vi ha og få verdens beste skole, og virkemidlene var flere timer i skolen og frukt og grønt. Rett etter årsskiftet har statsministeren også sagt at vi må ha lærere, gode lærere. Da begynner statsministeren å nærme seg det man sier når man oppsummerer i Finland. Da sier man: lærere, lærere, lærere! Poenget med å si lærere er ikke bare å si det, men å ville ha det.
Ikke minst i disse tider, hvor mange av lærerne i Norge bøyer hodet fordi de føler seg pisket, vet de av oss som vandrer rundt i norske skoler, at her gjøres det en kjempejobb. Folk står på. De vil at det skal være bra. De vil ha krav stilt til seg, men de fortjener å få krav hvor også samfunnet stiller opp - at samfunnet viser respekt ved at det er mange nok av disse lærerne, og at de får den systematiske kompetansegivende videreutdanningen som de ønsker å ha, for å stå med den stoltheten de vil ha i yrket sitt. Og så kommer virkeligheten. Hver gang Venstre - først alene og så sammen med hele opposisjonen - vil ha rekrutteringsplaner for lærere i den norske skolen, blir det nedstemt av regjeringspartiene, som har full kontroll over dette. Og hver gang Venstre forsøker å reise debatten om en systematisk kompetansegivende videreutdanning, blir det nedstemt i Stortinget. Men der vi begynner å få gjennomslag, er i et budsjettforlik mellom Venstre og det borgerlige byrådet i Oslo, fordi man skjønner at dette er det avgjørende og det viktige. Og så på et område hvor Regjeringen faktisk vil noe og ikke bare har de riktige ordene, barnehageområdet, vises det bygging - og pengene suser prioritert.
Når skal vi oppleve at statsministeren prioriterer det viktigste i skolen, gode og mange nok lærere, gjennom de tiltakene som gang på gang er vist fram her i Stortinget, og hvor det er handling som mangler?