Spørsmål
Lars Sponheim (V): Det går en - kan vi si - jernbanevekkelse over landet, og alle snakker om å lansere spennende, flotte og nye visjoner, hvor Sør-Norge, i hvert fall om alt skulle lanseres samtidig, ville se ut som en gjennomhullet sveitserost. Jeg synes dette er et flott engasjement, som jeg deler. Og jeg deler drømmene om et Sør-Norge med en effektiv jernbanesatsing. For en tidligere formann i Bergensbanemuseet og en jernbaneentusiast er dette flott.
Jeg kan historien om det stolte øyeblikk da denne sal fattet et vedtak om å bruke ett statsbudsjett på ett prosjekt med skarp votering, som vi sier, hvor de to partiene som var her, stod mot hverandre, og hvor Oslo stod mot resten av landet. Men jeg må si at jeg undrer meg litt over at miljøer - folk, politikere - som tidligere ikke ville bruke 1 mill. kr på jernbane, nå vil bruke mange hundre milliarder på jernbanesatsing. Men også det må vi glede oss over og gi uttrykk for er flott.
Men så er det et ordtak som sier at det er bedre med en fugl i handa enn ti på taket. Jeg er redd for at vi i jernbanediskusjonen framover kommer til å holde oss med jernbaneseminarer og ikke med jernbaneutbygging. Jeg er veldig opptatt av hvordan vi kan omsette all denne flotte jernbaneentusiasmen og alle disse drømmene om ny jernbaneteknologi over til de gode og - vil jeg si - mellomlange prosjektene, som gjør at vi sakte, men sikkert kan bringes i retning av et nytt Jernbane-Norge. Og jeg har en bekymring for at det fort blir en diskusjon kun om de store visjoner, og ikke om de fornuftige bevilgninger, satsinger og prosjekter framover.
Så mitt litt åpne første spørsmål til statsråden går i denne retning: Hvilke tanker har statsråden gjort seg om hvordan all denne jernbaneentusiasmen kan omsettes til konkret satsing de neste årene? Hvordan kan de ti fuglene på taket bli til én fugl i statsrådens hånd?