Spørsmål
Leif Helge Kongshaug (V): Det skjer dramatiske endringer i den internasjonale landbruks- og matpolitikken. Det er et økende behov for biodrivstoff, og det er klimaendringer som fører til naturkatastrofer, som tørke og flom. Endringer i atferdsmønster og økt levestandard i store land som Kina og India gjør at vi står overfor en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet.
OECD anslår i en rapport at verdens matvarepriser kommer til å stige med mellom 20 og 50 pst. det kommende tiåret, og at stigende priser på basisvarer som korn og mel kan føre til sosial uro og politiske problemer. Eksemplene er mange. Hveteprisene på verdensmarkedet har steget med 50 pst. på kort tid. Verdens kornlagre rekker bare til 50 dagers forbruk. Det er den minste reserven verden har sett på minst 100 år, når vi ser bort fra de to verdenskrigene. Melkeprisene i Europa har steget med mellom 80 og 90 pst. i år, og prisen på egg forventes å stige med 50-60 pst. i Australia i høst. I Etiopia har kjøttprisene steget med 50 pst. det siste året, og i tillegg kommer den kraftige økningen i etterspørsel etter kjøtt i Kina og India, som nevnt innledningsvis.
Det sier seg selv at når etterspørselen øker i to land som utgjør nesten 40 pst. av jordas befolkning, blir konsekvensene dramatiske. Dette er en utvikling som også vil få betydelige konsekvenser for Norge og norsk landbrukspolitikk.
Hvilken strategi har landbruksministeren og Regjeringen for å møte disse nasjonale og internasjonale utfordringene?