Spørsmål
Guri Melby (V): For en snau måned siden la helseministeren fram noe mange av oss har ventet lenge på, nærmere bestemt i 3,5 år, nemlig regjeringens forslag til en ny rusreform. Framleggelsen ga grobunn for flere spørsmål enn det ga svar på hva regjeringens ruspolitikk egentlig er. Det vi enda ikke vet, er hvem regjeringen definerer som rusavhengig, hvem som skal få mer straff, og hvem som skal få mer hjelp.
Etter min og svært mange andres mening var det ikke en rusreform som ble lagt fram, det var heller et varsel om et nytt strafferegime for personer med rusutfordringer. Det var også en stor kontrast mellom Vestres egentlig veldig fine ord om at dette skulle være et oppgjør med skam, stigmatisering og diskriminering, og justisminister Mehls unyanserte utfall mot den rusreformen den forrige regjeringen la fram, og ikke minst at de sammen presenterte mer av en politikk som ikke har virket, og som har ført til rekordmange overdosedødsfall så langt i år.
Jeg skal imidlertid gi helseministeren betinget ros for at det er en rekke tiltak for å hjelpe rusavhengige som ble lansert i helsedelen av reformen, som er gode, og som Venstre støtter. Dette er imidlertid tiltak som er rimelig ukontroversielle, og som kunne vært innført for tre, to eller ett år siden, f.eks. flere brukerrom og mer rusmiddelmonitorering. I det minste hadde jeg forventet at dette ble innført neste år.
Der Venstre har en målrettet satsing på rus – både forebygging, behandling og skadereduksjon – i vårt alternative budsjett, er det få eller ingen spor av dette i statsbudsjettforslaget Stortinget nå har til behandling fra regjeringen. Snarere fører forslaget til nedbygging av en rekke behandlingsplasser for nettopp dem rusreformen er ment å treffe. Den eneste satsingen på rusfeltet er at de pålegger kommunene å styrke lavterskeltilbudet, i en situasjon der kommunenes økonomi er sprengt, ellers er det lite.
Mitt spørsmål er: Hvorfor følger ikke regjeringen opp sin egen såkalte rusreform i forslaget til statsbudsjett for 2025?