Spørsmål
Marius Arion Nilsen (FrP): Spørsmålet mitt går til energiministeren.
Den siste tiden har havvind kommet mye i søkelyset, senest i gårsdagens Debatten på NRK. Fokuset nå er ikke på alle fordelene fra det lovede industrieventyret, men derimot kritiske blikk på om premissene og forutsetningene virkelig stemmer. Både DNV og NVE har nylig kommet med rapporter og kalkyler som viser at industrieventyret blir vanskelig å regne hjem, for å si det mildt. Regjeringen har derimot vært – og er – fast i sin tro på at dette vil bli et industrieventyr, men virker nå å ha mindre og mindre fakta og tall å slå i bordet med og desto mer håp og ønsketenkning. Statsministeren var nylig ute og skrøt av Norges naturgitte fordeler med lang kystlinje som en av grunnene til at havvind vil lykkes i Norge, og stilte det retoriske spørsmålet: Hvordan kan landet med verdens nest lengste kystlinje ikke ha naturlige forutsetninger for havvind?
Problemet er jo at lang kystlinje ikke er et godt argument for mulighetene for havvind. Av enkle grunner er det snarere tvert imot. En lang og dyp kystlinje med lange avstander til markeder har riktignok effekter, men det er i negativ retning. Det gjør prosjekter mer kostbare og mindre konkurransekraftige når vi snakker om havvind. Derfor så vi nylig en rapport fra NVE hvor de hadde analysert utviklingen i kraftmarkedet fram mot 2050. Konklusjonen i stort monn ble som følger:
Nettavisen EnergiWatch oppsummerte NVEs siste rapporter ganske godt:
Og videre:
Dette leder til spørsmålet mitt. Kan energiministeren avklare hvilke kalkyler og scenarioer regjeringen baserer den særskilte, store satsingen på havvind på, som Norges viktigste framtidige form for kraftproduksjon? Er det analyser i gaten av at vi har en lang kyst, eller ligger det mer dyptgående analyser og bedre tall til grunn?