Bjørnar Moxnes (R): Fordømmer regjeringen Israels tilraning av ytterligere syrisk territorium og Israels plan om å doble antall bosettere på Golanhøydene, eller fordømmer regjeringen ikke disse handlingene?
Begrunnelse
I kjølvannet av den gledelige nyheten av at Assad-regimet i Syria har kollapset, kom det også mindre gledelige nyheter fra regionale stormakter som søker å gripe inn landets selvråderett.
En av disse er Israel. 8. desember erklærte statsminister Benjamin Netanyahu at han har kommandert israelske styrker til å innta den demilitariserte sonen i Golanhøydene, et område som ifølge FNs sikkerhetsråd i sin helhet tilhører Syria og må leveres tilbake. De israelske styrkene har innført portforbud i syriske landsbyer, og Israel har unilateralt sagt opp våpenhvileavtalen fra 1974, til kritikk fra FN. Forsvarsminister Israel Katz uttalte på fredag at styrkene skal forbli i området over vinteren. Det er i skrivende stund bare land som Saudi-Arabia, Iran, Russland og Tyrkia som har fordømt handlingen, og stillheten fra vestlige land har blitt et tema i arabisk presse. Et hederlig unntak er Frankrike, som har bedt Israel trekke sine soldater ut.
Søndag opplyste Netanyahus kontor at den israelske regjeringen har godkjent planer om å doble antall bosettere i delene av Golanhøyden som Israel tidligere har annektert, fra dagens ca. 31.000, med tilsvarende 11 millioner dollar i statlig finansiering.
Samtlige israelske bosetninger i Golanhøydene utgjør i FNs syn brudd på folkeretten, da området tilhører Syria. Av land utenfor Israel er det kun USA som anerkjenner Israels anneksjon av Golanhøydene, en endring Trump-administrasjonen innførte i 2019.
Spørsmålsstiller vil vite hvilken side regjeringen inntar i dette spørsmål: FNs side eller Trump-administrasjonens. Et tydelig ja eller nei til fordømmelse vil også avklare om regjeringen ser på Israels handlinger på Golanhøydene som et positivt eller negativt bidrag til Syrias utvikling etter Assad-regimets fall.