Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:599 (2024-2025)
Innlevert: 06.12.2024
Sendt: 06.12.2024
Rette vedkommende: Fiskeri- og havministeren
Besvart: 13.12.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Fiskeribladet, blant annet, har i det siste skrevet om torskerømming ved et oppdrettsanlegg i Nesna på Helgelandskysten. Rømming av oppdrettstorsk er svært alvorlig fordi smitte til villfisk utgjør en særlig stor risiko for villfisken. Hva vil næringsministeren gjøre for å sikre at torskeoppdrettsnæringen gjennomfører forsvarlig og tilstrekkelig gjenfangst ved rømming og at det sikres driftsformer som gir den graden av sikkerhet for villfisk som er nødvendig?

Begrunnelse

Rømming av gytemoden fisk er svært alvorlig fordi det utgjør en stor risiko for villfisk. Risikoen er særlig høy for torsk fordi, i motsetning til oppdrettslaksen som må opp i en elv for å gyte, så gyter oppdrettstorsken i sjøen, Det betyr at den da vil gyte både i mærd og ved rømming.

Torskeoppdrett er en ny næring, og det er nødvendig å sikre at næringen tar i bruk driftsformer som forhindrer rømming og minimerer risiko for villfisk. Det må sikres trygge barrierer mot villfisk, både i forhold til gyting og sykdom før næringa får anledning til å vokse. Økonomi kan ikke trumfe sikkerheten for villfisken. Ved rømming må det igangsettes et gjenfangstfiske i tilstrekkelig volum med de ressurser som er tilgjengelig. Gjenfangst er ikke fiskernes ansvar. Oppdretteren det gjelder må bidra med midler slik at uttaket av rømt fisk øker.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Jeg er opptatt av at torskeoppdrettsnæringen skal være bærekraftig og at påvirkningen på det omkringliggende miljøet er innenfor akseptable rammer. Flere kysttorskbestander er i dårlig forfatning og er sårbare for påvirkning. Det er derfor viktig at torskeoppdrett ikke forverrer situasjonen ytterligere. Dette inkluderer å redusere risikoen for at villtorsk utsettes for genetisk innblanding eller sykdom fra oppdrettstorsk.

Havforskningsinstituttet har pekt på genetisk innblanding som den største risikoen oppdrettstorsken utgjør for vill torskefisk. Som følge av risikoen for slik innblanding har vi blant annet et forbud mot etablering av torskeoppdrett i gytefelt og gyteområder. Oppdretterne skal også ha gode rutiner for å unngå rømmingshendelser. Videre følger det av akvakulturregelverket at den enkelte oppdretter plikter å ha en beredskapsplan for å håndtere rømmingshendelser dersom de først skjer, slik at skadevirkningene kan begrenses. Det innebærer blant annet at det er oppdretters ansvar og plikt å foreta gjenfangst av rømt oppdrettsfisk. Dette regelverket gjelder også oppdrettstorsk.

Fiskeridirektoratets tilsynskampanje i 2024 viser at næringen fortsatt har utfordringer med kjønnsmodning og gyting i merd. Det tar jeg på alvor. I samarbeid med Havforskningsinstituttet har Fiskeridirektoratet etablert en ny rapporteringsmodell for graden av kjønnsmodning i merd, slik at næringen kan pålegges å gjennomføre mer treffende tiltak. Fiskeridirektoratet vil også vinteren og våren 2025 følge opp alle lokaliteter med oppdrettstorsk som kan bli kjønnsmoden, og har tett dialog med næringen for å sikre god rapportering og at strakstiltak iverksettes ved uønskede hendelser.

De siste hendelsene i torskeoppdrettsnæringen viser at det fortsatt forekommer rømming. Jeg vil derfor vurdere om dagens regelverk og krav til beredskap og gjenfangst av rømt oppdrettsfisk er tilstrekkelig, uavhengig av fiskeart.