Skriftlig spørsmål fra Sivert Bjørnstad (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:417 (2024-2025)
Innlevert: 18.11.2024
Sendt: 18.11.2024
Besvart: 25.11.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Sivert Bjørnstad (FrP)

Spørsmål

Sivert Bjørnstad (FrP): Kan statsråden redegjøre om det er praksis at oppnåelse av kvinneandel, klimagassutslipp og ESG benyttes som bonuskriterier i flere statlige virksomheter?

Begrunnelse

I en sak i Finansavisen 17. november kom det frem at ledelsen i det statlige investeringsselskapet Investinor er utbetalt bonus, til tross for at selskapet har levert avkastning langt under målet. Bonusen som er utbetalt er kalt et «strategisk bonuselement», der kvinnerepresentasjon og klimagassutslipp er blant kriteriene for utbetaling. Investinor har et avkastningsmål på 10 prosent, men de siste to årene har de levert røde tall på hhv. minus 22,7 pst. og minus 8,5 pst. i 2022 og 2023.
Hovedoppgaven til et investeringsselskap må være å skape avkastning, særlig når selskapet er statlig, og det derfor er fellesskapets skattepenger som forvaltes. Likevel ser man at innblanding av politikk i den statlige næringsvirksomheten fører til at flere hensyn må tas, og som har innvirkning på selskapets muligheter for å skape avkastning.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Av selskapene der jeg forvalter statens eierskap, er det i dag 17 selskaper som har bonusordninger for ledende ansatte. Dette er både heleide selskaper og selskaper hvor staten er deleier. Spørsmålet gjelder «statlige virksomheter». Jeg har likevel valgt å besvare spørsmålene sett hen til hele porteføljen av selskaper hvor jeg forvalter statens eierskap og som har bonusordninger for ledende ansatte.
Av de 17 selskapene med bonusordninger for ledende ansatte, har nær samtlige selskaper innslag av bonuskriterier som helt eller delvis har sammenheng med oppnåelse av mål som er knyttet opp til ulike ESG-forhold (miljø-, sosiale og forretningsetiske forhold). Noen selskaper benytter et utvalg av måleparametere knyttet til ESG under mer overordnede resultatkriterier, mens andre selskaper har resultatkriterier som knytter seg direkte til ett eller flere bestemte ESG-mål. Felles for ordningene er at kriterier knyttet til ESG utgjør en begrenset del av grunnlaget for maksimal oppnåelig bonus sammenliknet med kriterier for finansielle eller øvrige driftsrelaterte mål.
Inkludering av ESG-forhold som bonuskriterier kan sees i sammenheng med regelverksutvikling som pålegger selskapene krav om bærekraftsrapportering og aktsomhetsvurderinger, og styrenes plikt til å ivareta selskapets interesse i langsiktig verdiskaping. Dette innebærer blant annet å identifisere risikoer knyttet til finansiell utvikling, herunder også ESG-risiko, samt de mulighetene som ligger i omstillingen selskapene står overfor, og innarbeide dette i selskapets strategi og resultatmål.
Staten som eier har forventninger til lederlønn omtalt i både eierskapsmeldingen og statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med direkte statlig eierandel, og stemmer over styrets retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer når disse fremlegges for generalforsamlingen, jf. allmennaksjeloven § 6-16.
Staten forventer at godtgjørelsen fremmer oppnåelse av selskapets og eiers mål. Selskaper med egne bonusordninger for ledende ansatte er alle selskaper i kategori 1 hvor staten har et mål om «høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer»1. Staten har lenge hatt en forventning om at det skal være en klar sammenheng mellom de mål som ligger til grunn for den variable lønnen og selskapets mål. Av statens retningslinjer fremgår det blant annet at: «For at resultatavhengig godtgjørelse skal kunne medvirke til oppnåelse av selskapets og eiers mål, er det en forutsetning at det er en klar sammenheng mellom kriteriene for den resultatavhengige godtgjørelsen og selskapets ambisjoner, mål og strategier, og at kriteriene knyttes opp til vesentlige forhold som har betydning for selskapets måloppnåelse.»
Statens mål som eier knytter seg til langsiktig avkastning. Jeg mener derfor at bonusordninger bør kunne belønne ikke-finansielle resultater for å legge til rette for fremtidig verdiskaping, som er vesentlig for staten som en langsiktig eier. Bonusordninger som utelukkende premierer kortsiktige, positive finansielle resultater kan motivere til uhensiktsmessig beslutningstaking eller begrense muligheten for å insentivere til nødvendige tiltak som først gir resultater på lengre sikt. Staten har ingen forventning om at bonusordninger skal være utformet som overskuddsdeling.
Etter selskapslovgivningen er det styrene i selskapene som er ansvarlige for å utarbeide selskapenes retningslinjer for lederlønn som uttømmende skal beskrive hvilke kriterier som ligger til grunn for utbetaling av bonus. Dette er vurderinger som ligger nært opp til selskapenes strategi og årlige mål/prioriteringer. Det er etter min vurdering styrene, og ikke eier, som er nærmest til å vurdere hva som gir en best mulig innretning på ordningene. Som eier vil staten stille spørsmål ved og utfordre styrenes vurderinger, noe jeg opplever gjennomgående er et tema i eierdialogen med selskapene i min portefølje, og staten stemmer som kjent over selskapenes retningslinjer på generalforsamling.