Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgensen (R) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:391 (2024-2025)
Innlevert: 14.11.2024
Sendt: 15.11.2024
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 25.11.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): Foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet tilviser at det har blitt 360 færre gårdsbruk i 2024.
Synes du som ansvarlig minister ovenfor Norges beredskap det er forsvarlig at ett gårdsbruk forsvinner hver enste dag?

Begrunnelse

Norge er et langt og langstrakt land med dype daler og høye fjell. Av den grunn er det ingen hemmelighet at vi ikke har de naturgitte forholdene for å drive en hyperrasjonell driftsstruktur som i Danmark eller Tyskland.
Likevel er vi like avhengige av mat som en dansk eller tysk innbygger er, og dette har gjenspeilet seg i hvordan de historiske bosetningsmønstrene er og hvor gårdene i Norge befinner seg.
Innenlands matproduksjon i Norge har vært basert på en desentralisert driftsstruktur av små og mellomstore bruk, hvor beitedyrene har vært sentrale i å utnytte ressursgrunnlaget. Tall fra SSB viser at bare de siste 20 årene fra 2003 til 2023 har 20 670 gårdsbruk. Foreløpige tall fra Landbruksdirektoratet viser at antall søkere til produksjonsstøtte var 37 267 bønder, noe som tilsvarer -360 fra fjoråret. Dette tilviser altså at vi mister om lag et gårdsbruk hver eneste dag.
At en desentralisert matproduksjon fortsetter er absolutt kritisk i betraktning av risiko med forsyningskjeder, dårlige avlinger, tørke, flom, og annet ekstremvær. I møte med kriser vet vi også at bonden, som gjerne eier og har kunnskapen til å bruke anleggsmaskiner viser seg stadig å være en viktig støttespiller.
NOU2023:17 "Nå er det alvor" fra Totalberedskapskommisjonen skriver i kapittel 16 om matforsyning under kommisjonens vurderinger og anbefalinger at:

"I et beredskapsperspektiv er det viktig å legge til rette for å produsere så mye mat som mulig i Norge – dette gjelder både landbruk og sjømat. Når det gjelder landbruket, krever dette god utnyttelse av utmarksressurser og det begrensede jordbruksarealet vi har."

I syn av de daglige nedleggelsene kan man merke seg at den følgende setningen er

"I arbeidet med å legge til rette for høy produksjon i landbruket står økonomi for næringen sentralt."

Geir Pollestad (Sp)

Svar

Geir Pollestad: Hovudoppgåva til jordbruket er å produsere mat til befolkninga på ein berekraftig måte, og det er i denne stortingsperioden sett høge mål for sjølvforsyning av jordbruksprodukt. Målet er at sjølvforsyningsgraden, korrigert for import av fôr, skal vere 50 prosent. Skal ein nå dette målet må jordbruksareala i heile Norge utnyttast, og det krev ein variert bruksstruktur. I Hurdalsplattforma heiter det:

«Ein variert bruksstruktur som er tilpassa Noreg sine naturressursar og geografi, gir dei beste moglegheitene til å produsere mat på ein berekraftig og klimavennleg måte. Det er òg viktig for å sikre god dyrevelferd, auka mattryggleik og betre beredskap.»

Regjeringa har prioritert norsk matproduksjon og jordbruket høgt, og har auka overføringane over jordbruksavtalen med 67 prosent sidan hausten 2021. I seg sjølv bidreg ein offensiv inntektspolitikk og auka inntektsmoglegheiter til å oppretthalde antall bruk i drift. Samstundes er det ei rekkje reguleringar og tilskotsordningar som er innretta for å oppretthalde ein variert bruksstruktur, både gjennom å jamne ut skilnader i inntekter mellom bruk av ulik storleik og å sette grenser for kor stor produksjonen kan vere på kvart einskild bruk, jf. tak på mjølkekvotar og konsesjonsregelverket innan kraftfôrkrevjande husdyrproduksjonar.
Det er fleire drivarar i strukturutviklinga i jordbruket. Særleg har den teknologiske utviklinga medført at mange tunge manuelle prosessar er erstatta av maskiner og mekanisering i fjøs som lettar fôring, mjølking og reinhald. Eg vil derfor hevde at utviklinga vi har sett mot færre bruk i jordbruket ikkje skjer på grunn av jordbrukspolitikken med på trass av jordbrukspolitikken. Eg registrerer at det var om lag 360 færre søkjarar om produksjonstilskot i 2024 enn året før. Det er synd, men samstundes er dette historisk lågt. Tal frå SSB og Budsjettnemnda for jordbruket viser at i perioden frå 1970 til 2010 var det ein reduksjon i antall bruk frå 2 til 4 prosent per år. På 2010-talet var nedgangen 1,8 prosent, medan vi så langt på 2020-talet ser ein nedgang på 0,9 prosent. Det er ei utvikling som gler meg og viser at politikken verkar.
Vi har i jordbruket framleis ein svært variert bruksstruktur, og har samanlikna med mange andre land eit småskalalandbruk. Det er viktig for denne regjeringa at vi og for framtida skal ha det slik. Eg er samd med representanten Jørgensen at dette er viktig for både den totale norske matproduksjonen og lokal beredskap rundt om i landet.
Det trengs ulike verkemiddel for å nå målet om eit landbruk i heile Noreg. Eit slikt tiltak var å redusera dei konkurransefremjande tiltaka i PU ordninga. Dette vart diverre stogga av Stortinget.