Skriftlig spørsmål fra Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:267 (2024-2025)
Innlevert: 31.10.2024
Sendt: 31.10.2024
Besvart: 07.11.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP)

Spørsmål

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP): Hvordan mener statsråden at denne type arbeid som foregår ute i kommunene kan deles på tvers for å skape en arena for erfarings- og kunnskapsutveksling og vil eventuelt statsråden ta et initiativ til dette?

Begrunnelse

Det foregår veldig mye godt arbeid rundt i landet i forhold til å få inkludert mennesker fra utenforskap til arbeidslivet. Dette foregår ofte i tett samarbeid mellom privat næringsliv og det offentlige. Vi ser en rekke gode prosjekt som hver for seg får mange ut av utenforskap, men det er også prosjekter som ikke lykkes i særlig grad. Det vil da være lite hensiktsmessig å starte prosjekter i deler av landet som har vist liten eller ingen effekt andre plasser i landet.
Gjennom for eksempel Enova stilles det krav om kunnskapsdeling ved tildeling av midler. Det er i dag, så vidt forslagstiller kjenner, til ingen systemer som fanger opp kunnskapsdeling i de tilfeller det kommer midler fra det offentlige.

Tonje Brenna (A)

Svar

Tonje Brenna: Som representanten riktig påpeker, foregår det mye godt arbeid for å inkludere flere i arbeidslivet rundt omkring i landet. I Meld. St. 33 (2023-2024) En forsterket arbeidslinje – flere i jobb og færre på trygd, som nylig er lagt fram for Stortinget, nevnes flere eksempler hvor det offentlige samarbeider med privat næringsliv for å få personer som står utenfor arbeidslivet inn i jobb.
Gjennom reglementet for statlig økonomistyring er statlige virksomheter pålagt å gjennomføre evalueringer for å få informasjon om effektivitet, måloppnåelse og resultater innenfor virksomhetens ansvarsområde og aktiviteter. Kunnskapsinnhenting og kunnskapsdeling er viktige forutsetninger for å oppnå effektiv ressursbruk og gode resultater.
Det finnes mange eksempler på arenaer for kunnskaps- og erfaringsutveksling. I Arbeids- og velferdsforvaltningen er det etablert ulike nettverk for erfaringsdeling både internt og på tvers av sektorer, og det gjennomføres en rekke informasjonsaktiviteter, kurs og konferanser for å spre kunnskap og erfaringer. Betydelige midler settes av årlig til forskning og evaluering av tiltak og prosjekter.
Andre etater og offentlige virksomheter bidrar også til kunnskapsdeling. Et eksempel er Distriktssenteret, som er et nasjonalt kompetansesenter som jobber for at distriktskommuner skal bli gode samfunnsutviklere. Distriktssenteret skal bidra til å koordinere og målrette utviklingsinnsats gjennom samarbeid, nettverksbygging og arenaer for å dele kunnskap og spre erfaringer på flere fagområder, herunder inkludering. Kunnskap deles i form av nettartikler, hefter og publikasjoner, filmer og webinarer samt innlegg på konferanser mv.
Flere næringsforeninger og bransjeorganisasjoner skaper også viktige møteplasser for kompetansedeling. KS legger stor vekt på kunnskapsdeling og samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner samt statlige og private aktører.
Det er mange faktorer som påvirker om et prosjekt er vellykket. Lokale variasjoner og ulike rammebetingelser er blant disse. Det innebærer også at et inkluderingsprosjekt som viser gode resultater ett sted ikke automatisk vil oppnå de samme resultatene et annet sted. For å legge bedre til rette for utprøving, overføring av erfaringer og ev. oppskalering av gode prosjekter, er det i forbindelse med enkelte tilskuddsordninger og forsøk utviklet en metodikk som innebærer å identifisere «lovende arbeidsmodeller» som deretter kan prøves ut andre steder. Et eksempel på dette er tilskudd under kapittel 621 post 63 Sosiale tjenester og tiltak til vanskeligstilte.
Jeg tror det kan være utfordrende å skape én arena for erfarings- og kunnskapsutveksling på inkluderingsområdet, slik representanten antyder. I stedet mener jeg vi trenger mange slike arenaer hvor kunnskap formidles og erfaringer deles og drøftes. Dette er et pågående arbeid som kontinuerlig må prioriteres og utvikles.