Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er justisministeren enig med Senterpartiet sin parlamentariske leder i at Høyesterett og Riksadvokaten har «tolket politisk» og at politiet bør få en generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke og mener justisministeren at det er grunnlag for å gi politiet mulighet til å ransake og rusteste personer ved mistanke om rusbruk?
Begrunnelse
Denne uken fremkommer det i et intervju i Vårt land at Senterpartiets parlamentariske leder Geir Pollestad mener at Riksadvokaten og Høyesterett har "tolket politisk".
Det vises i intervjuet til høyesterettsdommene fra i fjor, hvor det ble slått fast at mennesker med rusavhengighet ikke skal straffes for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika. Som en følge av dette kom Riksadvokaten med nye retningslinjer om hvordan politiet skal gå frem i saker som gjelder mindre narkotikabeslag hos rusavhengige.
I de tre høyesterettsdommene la Høyesterett vekt på nettopp lovgiversignalene som kom til uttrykk ved Stortingets behandling av forslag om en rusreform. Selv om flertallet på Stortinget ikke gikk inn for rusreformen, var det tverrpolitisk enighet om at det er lite hensiktsmessig å straffe tungt rusavhengige for befatning med mindre mengder narkotika.
I april 2021 klargjorde Riksadvokaten reglene for tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker. Riksadvokaten har flere ganger siden tydeliggjort at dette var presiseringer og ikke lovendringer.
I intervjuet med vårt land bekrefter Pollestad at han ønsker at politiet bør få en generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke.
Tvangsmidler, som ufrivillige urin- eller blodprøver, gjennomgang av mobil eller bolig, er inngrep i vår personlige frihet, og kan bare brukes når strenge vilkår er oppfylt. Tvangsmiddelbruk må oppfylle det grunnleggende kravet til saklig etterforskningsformål, i tillegg oppstilles det krav om at det skal foreligge skjellig grunn til mistanke.
I tillegg til dette må tvangsmiddelbruken være forholdsmessig, jf. Strpl § 170 a. Dette kravet følger også av overordnede rettsnormer, jf. særlig bestemmelsene om retten til privatliv i Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. I forbindelse med kravet til forholdsmessighet uttaler Riksadvokaten i brevet fra april 2021; «Saker som kun gjelder bruk av ulovlige rusmidler, må vurderes som lite alvorlige.[..] I lys av dette er det i slike saker grunn til særlig oppmerksomhet om den begrensning som ligger i forholdsmessighetskravet.» Riksadvokaten presiserer at det ikke skal gjennomføres tvungen rusmiddeltesting i form av blod- eller urinprøve etter straffeprosessloven § 157 for å bekrefte mistanke om bruk av narkotika alene.