Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1496 (2022-2023)
Innlevert: 24.02.2023
Sendt: 24.02.2023
Besvart: 02.03.2023 av barne- og familieminister Kjersti Toppe

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Har statsråden vurdert å stoppe utenlandsadopsjon, frem til den uavhengige granskingen er gjennomført?

Begrunnelse

Flere medier har avslørt mulige lovbrudd og brudd på menneskerettighetene i utenlandsadopsjonssaker. I noen tilfeller er det mulig at norske myndigheter har bidratt, enten til å gjennomføre slike adopsjoner, eller til å dekke over slike i etterkant.
Etter medieoppslagene, politisk press og vedtak om intern gransking, har statsråden gjort det kjent at departementet setter ned et eksternt utvalg som skal undersøke utenlandsadopsjoner til Norge. Utvalget skal gå gjennom adopsjoner tilbake i tid. Det er ikke offentlig kjent ennå hvor langt tilbake i tid granskingen skal gå. Det er indikert at det kan bli tilbake til 80-tallet eller til 70-tallet.
Det er kjent at utenlandsadopsjoner strekker seg lengre tilbake i tid. For eksempel er det gjennomført adopsjoner fra Sør-Korea tilbake til 50-tallet. En avgrensing som ikke tar med seg slike vil derfor ikke gi et fullverdig bilde av hvilke overgrep som kan ha skjedd.
Det er viktig å få frem sannheten om hvordan utenlandsadopsjoner har fungert. Det kan avdekke eventuell erstatningsplikt for norske myndigheter.
En gransking vil også kunne hjelpe til å sikre god og forsvarlig adopsjon fremover. Det har kommet innspill om at adopsjoner bør vurderes å bli stoppes inntil gransking er ferdig, slik at man kan være trygg på at adopsjoner som gjennomføres nå og fremover skjer på en forsvarlig måte.

Kjersti Toppe (Sp)

Svar

Kjersti Toppe: Nye lover og Haagkonvensjonen 1993, som Noreg ratifiserte i 1998, har styrkt rettstryggleiken ved utanlandsadopsjonar samanlikna med systemet før dette. Det skal no gjennomførast ei ekstern gransking av utanlandsadopsjonar. Bufdir har per i dag ikkje tilrådd stans i adopsjonar som ledd i eller som ein konsekvens av ei gransking. Eg har ut frå dette ikkje vurdert å stoppe utanlandsadopsjonar fram til den uavhengige granskinga er gjennomført.
I Noreg skal adopsjonar som hovudregel skje gjennom organisasjonar som Bufdir, som fagdirektorat, har kontroll og fører tilsyn med. Bufdir må mellom anna godkjenne prosedyrane i det einskilde land før ein adopsjonsorganisasjon får formidlingsløyve til samarbeid med dette landet. Bufdir har òg avslutta samarbeid med konkrete land, nettopp fordi dei ikkje har vore trygge på at systemet deira er godt nok. Eg forventar at Bufdir framleis har stort fokus på kontroll og tilsyn av adopsjonar i tida framover.