Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1061 (2020-2021)
Innlevert: 24.01.2021
Sendt: 25.01.2021
Besvart: 29.01.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Inntil nye helikopter er på plass, hvordan har statsråden tenkt å sikre at Hæren har helikopterstøtte, samt beholde kompetansen både i Hæren og det taktiske helikoptermiljøet?

Begrunnelse

Etableringen av Bardufoss som hovedbase for militær helikoptervirksomhet skulle legge til rette for operative og logistiske synergieffekter med utgangspunkt i et videreført og forsterket operativt tyngdepunkt spesielt for den mellomtunge helikopterstrukturen i nord samt en langsiktig, rasjonell drift av den fremtidige helikopterflåten. Gjennom føringer i omstillingen var organisasjonen på plass 1. august 2016.
I Prop. 151 S (2015-2016) valgte regjeringen å flytte Hæren sine helikopter til Rygge, samt legge ned 339-skvadron. Helt siden Prop. 151 S (2015–2016) ble lagt frem, har det blitt advart mot flyttinga av Hæren sine helikopter og nedlegginga av 339-skvadronen.
Det er over flere år bygd opp et solid og svært verdifullt kompetansemiljø på Bardufoss. Dette gjelder operativ virksomhet så vel som teknisk. Helikoptermiljøet på Bardufoss må styrkes, ikke desimeres. Uklarheten omkring Hærens helikoptre i nord har imidlertid skapt en betydelig usikkerhet i helikoptermiljøet på Bardufoss.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg viser til brev fra Stortingets president av 25. januar 2021 med spørsmål fra stortings-representant Sandra Borch om hvordan statsråden har tenkt å sikre at Hæren har helikopterstøtte, samt beholde kompetansen både i Hæren og det taktiske helikoptermiljøet, inntil nye helikopter er på plass.
Regjeringen la i Prop. 85 S (2017–2018) frem en plan for en delt løsning med Bell-helikoptrene. Løsningen med 15 helikoptre på Rygge og tre helikoptre på Bardufoss ivaretar Stortingets ambisjon om økt støtte til spesialstyrkene, samtidig som den gir helikopterstøtte til Hæren. Gjennom behandlingen av Prop. 1 S (2018–2019) sluttet Stortinget seg til denne løsningen. Dersom situasjonen tilsier det, kan Forsvaret i perioder omprioritere bruken av Forsvarets helikopter til andre avdelinger eller til andre deler av landet.
I Innst. 87 S til Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar – vilje til beredskap, Langtidsplan for forsvarssektoren, fattet Stortinget blant annet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med den planlagte anskaffelsen av nye helikoptre til spesialstyrkene fra 2024, også anskaffe nye helikoptre til dedikert helikopterstøtte til Hæren. De nye helikoptrene skal organiseres i en skvadron på Rygge, og en skvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om anskaffelsen av helikoptrene, herunder antall.»

Kompetanseutfordringene knyttet til Forsvarets helikopterressurser er sammensatte. For Hærens del, er det viktig at Hæren har kompetanse til å planlegge og gjennomføre aktivitet understøttet av helikopterressurser. For Luftforsvarets del, inkluderer kompetanseutfordringene blant annet rekruttering, utdanning og trening av piloter, teknisk personell og øvrig støttepersonell. Som kjent utdannes norske helikopterpiloter i USA og det er begrenset tilgang på utdanningsplasser. Vedtaket vil også innebære behov for et økt kompetansetilfang både av piloter, teknisk personell og støttepersonell. Forsvarsdepartementet er i gang med å se på implikasjonene av det foran nevnte stortingsvedtaket. Det er avgjørende at etableringen av en ny skvadron gjøres på en slik måte at det ikke får konsekvenser for øvrige vedtatte ambisjoner og innfasingen av allerede besluttede kapasiteter.
Jeg er trygg på at vi både skal finne gode løsninger for å realisere Stortingets vedtak samtidig som vi finner gode løsninger for fremtiden med hensyn til kompetanseutfordringene i Luftforsvaret og ivaretagelse av helikopterstøtte til Hæren.