Begrunnelse

I fjor ble 85% av havfiskeflåtens fangst av torsk, det vil se 40 000 av 47 000 tonn (ifølge statistikk fra Sjømatrådet og Fiskeridirektoratet) eksportert som rundfrosset uten å legge noen form for bearbeiding igjen langs kysten. For kystflåtens del ble 25% (22 000 av 88 000 tonn) eksportert hel ubearbeidet. Dette gir vanskelige kår for fiskeindustrien og truer arbeidsplasser som er svært viktige for sysselsetting og verdiskaping langs kysten, særlig i nord.

Tre tiltak ville bedret situasjonen for fiskeindustrien. For det første kan ministeren endre kravet om tilbudsplikt til en leveringsplikt. Etter Høyre i sin tid endret kravet om leveringsplikt for trålere til en tilbudsplikt, har fiskeindustrien mistet stabil råstofftilførsel fra deler av torsketrålerflåten. Fiskeriministeren har full anledning til å reversere beslutningen. Samtidig må hensikten med de trålkonsesjonene som ble gitt for å sikre industrien råstoff, innskjerpes slik at fisken levers fersk og med god kvalitet. I første omgang kan dette gjøres for en del av de kvotene som er gitt med leveringsplikt, for eksempel 25%. For det andre haster det med å få bedre kontroll med fiskerikriminalitet. Fiskerikontrollutvalgets forslag NOU 2019:21 viste at det var stor risiko for at nasjonale og internasjonale reguleringer ikke etterleves og de anbefalte blant annet bruk av elektroniske vekter for å for å bedre kontrollen med omfattende fiskerikriminalitet. Så langt har ikke regjeringen fulgt opp anbefalingene. For det tredje er det viktig at småfisk får vokse seg store og bli gytemodne før de blir fisket. Det gjør bestanden mer robust, og gir en større bestand med mulighet for høyere og mer bærekraftige fangster. Trålerne og snurrevadflåten driver i dag en omfattende fangst av små- og til dels undermåls fisk. Det haster å øke minstemål på de viktigste hvitfiskartene, torsk, sei og hyse.