Begrunnelse

Russlands invasjon av Ukraina har minnet rikspolitikerne på at Norge ikke er skjermet for krig. Innkjøp av luftvern til å beskytte vår hovedstad er et eksempel på alvoret.
Narvik sykehus får nå status og midler til å være beredskapssykehus for forsvaret og NATO i nord.
Dermed skjermes sykehuset for den nedbyggingen som lå i Helse Nord sine planer fram til januar i år. Det betyr av at blant annet at akuttkirurgi og fødetilbudet ved Narvik sykehus fredes.
Pasientfokus mener det er fornuftig at Narvik blir beredskapssykehus; det er bra både for forsvaret og folk i regionen.
I februar var finansminister Trygve Slagsvold Vedum sammen med forsvarssjefen i Narvik.
Til NRK uttalte Vedum i forbindelse med besøket på det nye «krigssykehuset»:

«Nå vi skal bygge opp Forsvaret i nord trenger man god helseberedskap. NATO er opptatt av at vi skal ha god beredskap for sine folk. Nå bygger vi opp en kapasitet som gjør at vi kan takle krise, og i ytterste konsekvens også krig. I tillegg får vi mer trygghet for lokalbefolkninga i Narvik.»

Narvik har nærhet til et tradisjonelt tungt forvarsområde, Indre Troms, hvor Brigade Nord holder til. I langtidsplanen for forsvaret skal Norge gå fra én til tre brigader. Den ene av de to nye brigadene er Finnmarksbrigaden. I praksis betyr det om noen år vil flere tusen soldater på bakken i Finnmark – en mangedobling i forhold til dagens nivå.
Med de store avstandene det er hos oss i nord, sier det seg selv at Narvik ikke kan være beredskapssykehus for forsvaret i Finnmark.
Det er for eksempel nærmere 1 000 kilometer med bil gjennom Norge fra Narvik til Kirkenes.
Totalberedskapskommisjonen anbefaler at det må etableres en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark med utgangspunkt i NATOs grunnleggende forventninger til robusthet i kritiske samfunnsfunksjoner, og at nasjonal sikkerhet og forsvarsevne må inngå i vurderingsgrunnlaget når sykehusstruktur og helseberedskap i Troms og Finnmark vurderes.
I kapittel 25.1 definerer kommisjonen formålet med helseberedskap:

«Formålet med helseberedskapen er å verne liv og helse og sørge for medisinsk behandling, pleie og omsorg til berørte personer til daglig, i kriser og i krig. Helseberedskapen omfatter blant annet tjenester innen akuttmedisin, legevakt, kommunale helsetjenester, spesialisthelsetjenester og internasjonalt samarbeid og bistand.»

Kommisjonen skriver videre at:

«Norge har én, samlet offentlig helsetjeneste. Det betyr at helseberedskapen bygger på den daglige driften i den sivile helsetjenesten.»

I dag er det to sykehus i Finnmark. Begge er sårbare i en krigssituasjon. Kirkenes sykehus ligger ved russegrensa. Ukraina-krigen har vist oss at Putin ikke bryr seg om bombemålene er sivile eller militære. Hammerfest sykehus ligger like ved LNG-anlegget på Melkøya som er et av Norges største terrormål. Det er, slik Pasientfokus, svært strategisk uklokt å legge alle totalberedskapseggene i kurver Pasientfokus mener at sykehusene i Hammerfest og Kirkenes må bestå, og ikke ribbes for funksjoner. Men det må også være et alternativt beredskapssykehus som kan takle uforutsigbare situasjoner. Det bor flest folk i Alta-regionen, og en god start på et slik «krigssykehus» vil være å gjenåpne dagkirurgien i Alta som Finnmarkssykehuset har valgt å legge ned.
I dag føler mange i Finnmark utrygghet i forhold til Russlands nye ansikt. 24. september kunne vi lese i Klassekampen om at flere av innbyggerne i Nesseby kommune i Øst-Finnmark har en plan for å evakuere seg selv og sine nærmeste vestover.
Det er statens primære oppgave å sørge for trygghet for folk, både når det gjelder helse og forsvar. Det må også gjelde i Finnmark.