Skriftlig spørsmål fra Grete Wold (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:2908 (2023-2024)
Innlevert: 25.09.2024
Sendt: 26.09.2024
Besvart: 03.10.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Grete Wold (SV)

Spørsmål

Grete Wold (SV): Etter integreringsloven kom i 2021 og ansvaret for å gi unge mellom 15-18 år skoletilbud, så har det blitt en forverring i situasjonen. Unge blir i noen tilfeller gående uten skoletilbud i et år, og konsekvensene er at de ikke kommer i gang med sitt liv i Norge.
Hvordan jobber statsråden for å sikre at alle unge kommer i gang med videregående skole så snart praktisk mulig?

Begrunnelse

Integreringsloven siden 2021 har medført at unge ikke kommer i gang med skole og opplæring etter ankomst Norge. Representanten stilte statsråden spørsmål om ungdommer som ble boende på mottak som ikke fikk starte på videregående, i januar i år. Statsråden svarte at hun skulle følge opp, men det kan synes som det ikke har vært tilstrekkelig. Vi ser at mange unge mellom 16 og 18 år må vente uforholdsmessig lenge før de kan begynne på videregående skole, med de uheldige konsekvenser det kan få for den enkelte og familien. Ved at fristen for å tilby opplæringstilbud er utvidet til 3 måneder, og forvirring om Fylkeskommunens ansvar så skapes det ytterligere utfordringer. Det etterlyses en statusrapport, oversikt på hvor mange dette gjelder og vurdering av konsekvensene av loven, og det er derfor av interesse å vite hvordan statsråden jobber med dette.

Kari Nessa Nordtun (A)

Svar

Kari Nessa Nordtun: God integrering er viktig. For nyankomne ungdommer kan opplæring danne grunnlag for senere studier og arbeid, og være nøkkelen til sosial tilhørighet.
I den tidligere introduksjonsloven gjaldt reglene om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for personer mellom 16 og 67 år. Kommunen hadde plikt til å tilby opplæring innen tre måneder. I integreringsloven, som hører inn under Arbeids- og inkluderingsdepartementet og ble innført 1. januar 2021, gjelder ikke disse rettighetene for de under 18 år. Begrunnelsen for å ta ungdommer i alderen 16 til 18 år ut av personkretsen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsregelverket, var at det ble vurdert som mer hensiktsmessig at de får opplæring i grunnskole eller videregående sammen med jevnaldrende, at de får formell opplæring, og at den enkelte ikke skal få et uhensiktsmessig langt opplæringsløp ved først å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap og deretter formell opplæring.
Det er noe uklart for meg hva stortingsrepresentanten sikter til når hun i begrunnelsen for spørsmålet viser til at fristen for å tilby opplæring er utvidet til tre måneder. For nyankomne som skal inn i grunnskoleopplæring er det i opplæringsloven § 2-1 en regel om at «Retten skal oppfyllast så raskt som mogleg og seinast innan tre månader etter at barnet er komme til Noreg». I opplæringsloven § 5-1 som gjelder videregående opplæring er det imidlertid ingen slik regel. I § 5-1 første ledd siste punktum er det en regel om at «Retten gjeld berre for dei som truleg skal vere i Noreg i meir enn tre månader i samanheng», men denne handler om hvem som har rett til videregående opplæring, og sier ikke noe om tidspunktet for oppstart.
Ungdommer som er under 18 år, har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven dersom de har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. De har en rett etter søknad slik det også er for andre elever i Norge. Dette skiller seg fra reglene om grunnskoleopplæring, hvor elevene har en rett og plikt til opplæring. Ansvaret for videregående opplæring ligger hos fylkeskommunene, og det er etter loven én søknadsfrist i året. Fylkeskommunen kan også velge å ta inn de som søker etter fristen. Slik ordinær videregående opplæring for ungdom er i dagens regelverk, er det ikke praktisk mulig å sluse elever inn i klasser eller grupper underveis i skoleåret. Dette skyldes blant annet at rammene i opplæringsloven og læreplanverket forutsetter at den enkelte får opplæring som ivaretar alle kompetansemålene i læreplanene for fag, at læreren har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, og at den enkelte ikke overstiger et visst nivå av fravær.
I den nye opplæringsloven § 9-6 har fylkeskommunen fått en plikt til å «ha eit opplæringstilbod for dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1, men som manglar faglege eller språklege føresetnader for å delta i eller gjennomføre slik opplæring». Loven har ikke nærmere regler om omfang av og innhold i et slikt overgangstilbud, men reglene er i stor grad ment å treffe f.eks. innvandrere som har fullført grunnskolen, men som har språklige og/eller faglige hull som bør tettes før oppstart i videregående opplæring. Et slikt overgangs- eller innføringstilbud kan rigges slik at det er tilgjengelig uavhengig av søknadsfrister, men dette er det opp til fylkeskommunen å vurdere. Den nye opplæringsloven trådte i kraft 1. august.
Siden videregående opplæring er et tilbud man søker seg til, har ikke fylkeskommunene i dag en samlet oversikt over skolebakgrunnen og eventuelle ønsker om videregående opplæring for alle nyankomne unge mellom 16 og 18 år.
Kartlegginger Utdanningsdirektoratet (Udir) har gjennomført av tilbudet som gis til ungdommer fra Ukraina viser at de fleste av fylkene har hatt ulike typer innføringstilbud helt siden invasjonen i Ukraina og fordrevne begynte å komme til Norge. Dette er tilbud de har gitt til ungdommer som har søkt om plass i videregående, men som de frem til den nye opplæringsloven trådte i kraft, ikke var forpliktet til å gi. Tilbudene har vært ulike mht. innhold og omfang, men gjennomgående har norskopplæring vært en sentral del av tilbudet. Fylkene oppgir at av de yngste ungdommene som ikke har fullført videregående i Ukraina, er det en andel som har kontakt med skolen i hjemlandet og fortsatt leverer oppgaver samtidig som de lærer norsk i et innføringstilbud. Fylkeskommunene har gitt tilbud i innføringsklasser fram til den enkelte har språklige forutsetninger til å kunne gå inn i et ordinært tilbud i videregående. Noen fylker har også gitt nyankomne fra Ukraina plass i et ordinært tilbud med en gang, og noen elever har fått tilbud i IB-klasser.
Jeg er opptatt av at alle som ønsker opplæring skal slippe å vente lenge på et opplæringstilbud i videregående. Basert på erfaringene med fordrevne fra Ukraina de siste årene har jeg tillitt til at fylkeskommunene vil strekke seg langt for å gi et tilbud så raskt de kan og ivareta ansvaret i den nye opplæringsloven som trådte i kraft nå i høst på en god måte.
Jeg har også registrert at både kommuner og fylkeskommuner mener at reglene er uklare mht. hvem som har rett til opplæring etter henholdsvis opplæringsloven og integreringsloven. Udir, i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), har derfor fått i oppdrag å utarbeide en samlet informasjon om rettigheter og plikter til opplæring etter integreringsloven og opplæringsloven, både for de under og de over 18 år. Informasjonen skal være i en form som treffer behovet ute i kommuner og fylkeskommuner. Direktoratene fikk oppdraget i august, har frist ved utgangen av året, og opplyser at de er godt i gang.