Skriftlig spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til energiministeren

Dokument nr. 15:2883 (2023-2024)
Innlevert: 23.09.2024
Sendt: 23.09.2024
Besvart: 30.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Vannkraft står for hoveddelen av norsk kraftproduksjon, med en årlig produksjon på rundt 140 Terrawatt timer. Potensialet for mer vannkraft i Norge er betydelig. Teknologien går stadig framover, og muligheten for skånsom utnyttelse av vassdrag bedres.
Kan statsråden avklare hva dagens teknisk økonomiske vannkraftpotensial- og realistisk realiserbare vannkraftpotensial er, derav hvor mye nye kraftverk kan bidra med, hvor mye oppgraderinger kan bidra med, og hvor stort potensiale det er i utbygging av vernede vassdrag?

Begrunnelse

Fra NVE i 2020: Vannkraftpotensialet i Norge er over 600 TWh hvis det hadde vært mulig å utnytte hvert eneste vannfall til kraftproduksjon. NVE anslår et teknisk-økonomisk potensiale på 216 TWh, og at det er mulig å hente ut 6-8 TWh ved opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraft
NVE anslår at det realistiske potensiale for ny vannkraft i Norge er 22,7 TWh, tilsvarende 17 prosent av det norske kraftforbruket i fjor. Av dette er 15,1 TWh nye vannkraftverk, mens 7,6 TWh kan hentes fra opprustning og utvidelse.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: En stor del av vannkraftpotensialet er allerede utbygget, og vannkraft står i dag for 88 pst. av den norske normalårsproduksjonen av kraft. Dette tilsvarer om lag 137 TWh. Per andre kvartal i 2024 var det 1,1 TWh ny vannkraft under bygging. I tillegg har vannkraftprosjekter som tilsvarer 4,1 TWh enten fått konsesjon eller er til behandling hos NVE.
Anslagene for nyttbar vannkraft er situasjons- og tidsavhengig. Potensialet er basert på en rekke ulike analyser, noe som gir et usikkert grunnlag. Faktorer som teknologiutvikling, økonomi og vurdering av ulike samfunnshensyn kan endre hvordan man beregner potensialet. Potensialtall kan derfor ikke brukes direkte som et tall for hvor mye vannkraft som kan bygges ut i Norge.
NVE gjorde siste oppdatering av vannkraftpotensialet i 2020. Det ble anslått et teknisk-økonomisk potensiale (inkludert allerede utbygget vannkraft) på 216 TWh og et realistisk potensial for ny vannkraft på 22,7 TWh. Av dette var 15,1 TWh nye vannkraftverk og 7,6 TWh var opprustning og utvidelser av eksisterende kraftverk. Denne kartleggingen ble gjort basert på en øvre investeringsgrense på 5 kr/kWh med kostnadsnivå fra 2020. Det teknisk-økonomiske potensialet i vernede vassdrag er tidligere anslått til om lag 50 TWh, men dette er kun et teoretisk potensial.
Økt variasjon i kraftprisene har gitt en økende interesse for større opprustning- og utvidelsesprosjekter som kan gi større reguleringsevne eller økt effekt i eksisterende kraftverk. En del av prosjektene som kraftselskapene nå vurderer vil kreve store investeringer, selv om de ikke nødvendigvis vil gi mye ny kraftproduksjon. Slike prosjekter kan imidlertid bidra til økt effekt, regulerbarhet og bedre forsyningssikkerhet i det norske kraftsystemet. Denne type prosjekter fremkommer ikke i potensialtallene.
I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 25 (2015-2016) om energipolitikken mot 2030, jf. Innst. 401 S (2015-2016), sluttet Stortinget seg til at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast og at kraftutbygging utover 1 MW kun kan vurderes i de tilfellene der flomdemping er formålet. Forvaltningen kan ikke ta saker om utbygging til behandling uten at Stortinget har åpnet for det i hvert enkelt tilfelle.
Regjeringen vil at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast. Dersom vi skal ta vare på de viktigste verneverdiene, vil det realistiske potensialet for utbygging i vernede vassdrag være begrenset.
Jeg har nylig lagt fram en stortingsmelding om flom og skred (Meld. St. 27 (2023-2024)) der flomdemping som følge av vannkraftregulering er et viktig tema. Regjeringen vil legge mer vekt på flomdemping i konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft og være restriktiv med å innføre magasinrestriksjoner i vilkårsrevisjoner der dette svekker evnen til flomdemping. Det kan være aktuelt å vurdere utbygging i enkelte tilfeller i vernede vassdrag der andre flomdempende tiltak ikke er tilstrekkelige, der det er vesentlig potensial for flomdemping og verneverdiene ikke vil bli nevneverdig påvirket.