Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til energiministeren

Spørsmål

Mímir Kristjánsson (R): Ser regjeringen for seg noen øvre grense på hvor mange datasentre som kan bygges ut i Rogaland, eller kan det i teorien bygges ut uendelig mange datasentre uten at staten setter foten ned?

Begrunnelse

Nylig sprakk nyheten om den israelsk-eide datasentergiganten Green Mountain vil bygge et datasenter på Vagle i Sandnes. Fra før har Green Mountain planer om å bygge datasenter både på Kalberg i Time kommune og på den gamle stålverkstomta i Jørpeland i Strand kommune. I tillegg kommer et datasenter som allerede er i full drift på Rennesøy i Stavanger kommune. Alle disse datasentrene er ment å lagre data for store, internasjonale tech-giganter.
Rogaland er del av strømprisområdet NO2, der strømprisene gjennomgående har vært høyest i landet de siste årene. Byggingen av stadig flere datasentre i vår region vil legge ytterligere press på kraftbalansen og gi folk og bedrifter dyrere strøm. Allerede rapporterer flere bedrifter at de har flyttet produksjon og virksomhet ut av fylket på grunn av høye strømpriser.
Det er kanskje mulig å forstå at lokalpolitikere i den enkelte kommune lar seg friste av løfter om hundrevis av arbeidsplasser (selv om motstanden mot datasentre er stor i alle de nevnte kommunene). Men uten noen overordna plan kan resultatet av disse utbyggingene bli en "allmenningens tragedie", med datasenter på hvert nes og dertil skyhøye strømpriser som ruinerer øvrig næringsliv i regionen vår.
Spørsmålet dreier seg om regjeringen har noen tanke om hvor mange datasentre det egentlig kan bli i Rogaland, eller om det i realiteten er fritt fram så lenge Green Mountain får tilslutning i det enkelte kommunestyre.

Svar

Karianne O. Tung: Datasentre er blitt en sentral del av den digitale grunnmuren og er moderne industribygging. For regjeringen er det viktig å sikre en robust nasjonal infrastruktur med rask og trygg lagring for nasjonale data og digitale tjenester. Datasentre lokalisert i Norge legger til rette for at kritiske digitale tjenester kan produseres nasjonalt fremfor i utlandet. Dette vil styrke den nasjonale kontrollen og sikre muligheter for nasjonal autonomi.
For det norske velferdssamfunnet og en bærekraftig økonomi er det avgjørende at vi lykkes med den digitale og grønne omstillingen. Datasentre og kunstig intelligens både kan og må spille en rolle i arbeidet med å nå klimamålene, og de kan bidra til effektiv reduksjon i utslippene. På den ene siden kan datasentertjenester understøtte utslippskutt i alle sektorer gjennom digitale løsninger, for eksempel mer klimavennlige og effektive produksjonsprosesser og tjenester i næringslivet. På den andre siden bruker datasentre store mengder kraft og beslaglegger store arealer. Regjeringen har som mål å øke gjenbruk av overskuddsvarme fra datasentre i Norge og arbeider for at datasentrene skal bli mer sirkulære og ressurseffektive.
Datasenternæringen i Norge er forholdsvis ny og har til nå ikke blitt stilt særskilte krav til gjennom lov. I ny ekomlov som ligger til behandling i Stortinget, har regjeringen foreslått å sette krav til datasenternæringen. Regjeringen vil innføre en registreringsplikt som blant annet skal gi navn, adresse, organisasjonsnummer til datasentre, en kontaktperson for hvert senter og nærmere beskrivelse av hvilke tjenester som tilbys der. En registreringsplikt vil gi bedre oversikt over næringen og bedre grunnlag for tilsyn fra myndighetene. I tillegg stiller vi krav til forsvarlig sikkerhet og beredskap. Datasenteroperatør skal også kunne pålegges å gjennomføre bruksbegrensning i datasentertjeneste av hensyn til nasjonal sikkerhet eller andre viktige samfunnsinteresser, dersom datasenteret for eksempel blir misbrukt av utenforstående til å gjennomføre cyberangrep. Regjeringen ønsker ikke å sette en øvre grense for hvor mange datasentre som kan bygges, verken på nasjonalt eller lokalt nivå, og har derfor ikke foreslått dette.
Videre har kommunene en viktig rolle når det gjelder forsvarlig utbygging av datasentre. Som planmyndighet vil kommunen kunne avgjøre om og hvor et datasenter kan bygges. Det er flere spørsmål og prioriteringer som må vurderes under denne prosessen. Datasenter varierer i størrelse og anvendelsesområde, og med dette varierer også kraftbehovet, arealbehovet og påvirkninger dette har på nærområdet. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (tidligere KDD) har utarbeidet en veileder, Rettleiar for kommunane – etablering av datasenter, om hvilke forholdsregler kommunen bør ta og hvem kommunen kan ta kontakt med når den får forespørsel fra interessenter eller selv ønsker å etablere et datasenter. Målet er å gjøre det enklere for kommunene å vurdere hva som er en hensiktsmessig beslutning når en datasenteraktør ønsker å etablere seg i kommunen.
Jeg har nettopp lagt fram en ny digitaliseringsstrategi. Der har jeg understreket at vi skal fortsette å legge til rette for norske datasentre, og at de spiller en sentral rolle for økt verdiskaping, økt sikkerhet og den grønne omstillingen. Arbeidet med en ny datasenterstrategi er godt i gang.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til energiministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar