Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til utenriksministeren

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Tyrkia er oppholdssted for flere millioner flyktninger. De fleste fra land som Iran, Afghanistan og Syria. Flere av flyktningene tilhører seksuelle minoriteter som er særlig i risiko for vold og trakassering i flyktningleire og i tyrkiske byer. Seksuelle minoriteters rettigheter har hatt en negativ utvikling i Tyrkia de siste ti årene.
Vil regjeringen ta opp den utviklingen for skeive flyktninger i Tyrkia overfor tyrkiske myndigheter, og er dere åpne for å ta imot skeive flyktninger som nå oppholder seg i Tyrkia?

Svar

Espen Barth Eide: Vi er oppmerksomme på at mange av flyktningene i Tyrkia er i en vanskelig situasjon, og at situasjonen er særlig krevende for seksuelle minoriteter. Tyrkia har tatt imot flere millioner flyktninger, og står i en krevende situasjon som vertsnasjon.
Norge har en dialog med Tyrkia om menneskerettighetsspørsmål, i tråd med våre felles forpliktelser under FN, Europarådet og OSSE. Å sikre alle personer lik og effektiv beskyttelse mot diskriminering og overgrep er en del av disse forpliktelsene.
Spørsmålet om hvilke flyktninger fra Tyrkia som Norge eventuelt skal ta imot blir vurdert i den rammen vi har for kvoteflyktninger. Norge har tatt imot syriske og afghanske kvoteflyktninger fra Tyrkia i 2023 og 2024, herunder personer som tilhører seksuelle minoriteter.
Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer arbeidet med årlige kvoteflyktninger og prioriteringer for gjenbosetting med flere departementer og underliggende etater. I Norge skal det ved sammensetning av kvoten tas hensyn til sårbare flyktninger, for eksempel utsatte kvinner og barn samt LHBT+-personer. Disse vurderingene gjøres i dag for uttak av alle kvoteflyktninger.
Utenriksdepartementet har overordnet ansvar for utenrikspolitikken og den humanitære politikken. I den sammenheng spiller Norge en aktiv rolle internasjonalt for å bekjempe vold og diskriminering av LHBT+-personer. Universell avkriminalisering av homofili er et viktig mål. Samtidig støtter Norge initiativer for å fremme inkludering av LHBT+-personer i innsats for menneskerettigheter og bærekraftig utvikling i tråd med at 2030-agendaen og prinsippet om at ingen skal utelates. Vi er også opptatt av å videreføre norsk politikk som innebærer at flyktninger med LHBT+-bakgrunn er en særskilt sårbar gruppe som skal hensyntas i den internasjonale innsatsen for flyktninger og fordrevne.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til utenriksministeren

Spørsmål

Svar