Skriftlig spørsmål fra Ingrid Fiskaa (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2855 (2023-2024)
Innlevert: 19.09.2024
Sendt: 20.09.2024
Besvart: 27.09.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Ingrid Fiskaa (SV)

Spørsmål

Ingrid Fiskaa (SV): Korleis vil Noreg følgja opp FN-resolusjonen som oppfordrar til å innføra konkrete sanksjonar mot Israel, som Norge har stemt for i generalforsamlinga?

Begrunnelse

FNs generalforsamling vedtok 18. september, med stort fleirtal, ein resolusjon fremma av Palestina som krev at den israelske okkupasjonen blir oppheva. Generalforsamlinga oppfordra statane til å avstå fra å anerkjenna Israels nærvære i territoriet som lovleg og å sikra at dei ikkje gir hjelp eller støtte til å oppretthalda okkupasjonen. Dette inkluderer å setja i verk tiltak for å hindra innbyggarane og selskapa deira i å delta i aktivitetar som støttar eller opprettheld Israels okkupasjon.
Vidare oppfordrar resolusjonen statane til å innføra sanksjonar, som reiseforbod og frysing av eigendelar, mot individ og einingar som er involvert i å oppretthalda Israels ulovlege nærvære i territoriet. Dette inkluderer å sikra at valdelege busettarar møter juridiske og økonomiske konsekvensar.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: 18. september røysta Noreg for ein resolusjon lagt fram av Palestina i Generalforsamlinga. I tillegg til Noreg, stemte 123 land for resolusjonen. Noreg var også medframleggsstillar til resolusjonen, som er den fyrste resolusjonen Palestina sjølv legg fram i FN. Dette har dei høve til etter at Generalforsamlinga 10. mai røysta for å styrka deira status.
Resolusjonen byggjer på og følgjer opp Den internasjonale domstolens (ICJ) rådgivande fråsegn av 19. juli, der domstolen mellom anna slår fast at Israels vidare nærvære i Det okkuperte palestinske området er ulovleg og må opphøyra. Resolusjonen stiller ei rekkje krav til Israel, mellom anna at Israel innan eitt år avsluttar det ulovlege nærværet i Det okkuperte palestinske området, og at dei overheld alle sine folkerettslege forpliktingar, som mellom anna presisert av Den internasjonale domstolen. Resolusjonen kjem også med ei rekkje oppmodingar til det internasjonale samfunnet.
Ei av oppmodingane er at statar, i samsvar med sine internasjonale forpliktingar, gjennomfører sanksjonar mot fysiske og juridiske personar som bidreg til at Israels ulovlege nærvære i Det okkuperte palestinske området vert oppretthalde. Resolusjonen her refererer til gjennomføring av sanksjonar som statane ifølgje sine folkerettslege forpliktingar har plikt til å gjennomføre. Palestina-resolusjonen som vart vedteken 18. september inneholder ikkje i seg sjølv ei rettsleg plikt til å vedta nye sanksjoner.
Regjeringa sitt syn er at det er multilaterale, globale og tvingande sanksjonar vedtatt av Tryggingsrådet eller andre tiltak som det er brei internasjonal oppslutning om, som har størst legitimitet og effekt for å påverke ein stat til å endre åtferd. Verken FNs tryggingsråd eller EU har p.t. vedteke sanksjonar mot Israel eller israelske leiarar knytt til krigen i Gaza.
Noreg har allereie i to omgangar, i april og i juli, slutta seg til EUs listeføringar av valdelege busetjarar på Vestbreidda, i samsvar med EUs restriktive tiltak mot alvorlege menneskerettsbrot og overgrep. Eg har også vore tydeleg på at Noreg vil fortsetje å vurdera relevante tiltak, sist i mi fråsegn 29. august om den alvorlege situasjonen på Vestbreidda.
Regjeringa tek resolusjonen og Den internasjonale domstolens rådgivande fråsegn på største alvor. Noreg og alle andre land har eit stort ansvar for å følgje opp i praksis. Vi vurderer fortløpande korleis vi på best mogleg måte kan følgja opp resolusjonen, mellom anna i diskusjonar med andre land.