Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til energiministeren

Dokument nr. 15:2852 (2023-2024)
Innlevert: 19.09.2024
Sendt: 19.09.2024
Besvart: 26.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Regjeringens tiltaksplan for kraftproduksjon fra sol som kom før sommeren, vil ifølge en rapport fra Thema Consulting kun bidra til 3-4 TWh solkraft i 2030, og hvilke nye tiltak vil regjeringen lansere i løpet det neste året for å komme i rute med å nå Stortingets vedtatte mål om 8 TWh solenergi innen 2030?

Begrunnelse

I fjor var kraftproduksjonen fra sol på ca. 0,5 TwH, og dette må oppskaleres kraftig, dersom regjeringen skal nå Stortingets vedtatte mål om 8 TwH innen 2030. Regjeringens tiltaksplan for kraftproduksjon fra sol som kom før sommeren, vil ifølge en rapport fra Thema Consulting kun bidra til 3-4 TWh solkraft i 2030.
NHO Elektro har regnet ut at for å nå målet, så må minst 5,5 TWh sol være installert på bygg. Det innebærer solkraft på 250.000 private hus og næringsbygg. I dag er det installert solceller på omtrent 30.000 bygg. Skal regjeringen nå målet, må det installeres solceller på nesten 37.000 bygg hvert år frem mot 2030.
Tendensen går imidlertid feil vei. I 2023 ble Enova-støtten til solenergi redusert. Sammenlignet med 2023 har tempoet i utbygging av solkraft på hus falt med rundt 75 prosent. Mens det nasjonalt ble installert rundt 10.000 solcelleanlegg på privatboliger i 2023, ligger det an til rundt 1500 i 2024.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har tatt en rekke grep som kan bidra til mer solkraft, og vil fortsette arbeidet med å legge til rette for solkraft og lokal energiproduksjon, herunder følge opp forslag som Energikommisjonen og Strømprisutvalget har pekt på. Samtidig ser vi at særlig i husholdningsmarkedet har veksten i installert effekt solkraft avtatt i senere tid, etter en kraftig vekst de siste årene. Årsaken til dette er trolig sammensatt, der både rentenivå og forventninger til framtidige strømpriser må antas å virke inn på investeringstakten.
Økt innfasing av solkraft krever mer kunnskap, blant annet om systemvirkninger og potensial for utbygging på allerede utbygde arealer. Som et ledd i dette har Energidepartementet nå gitt Statnett et oppdrag om å vurdere systemvirkninger og tiltak for å håndtere økende innfasing av solkraft i det norske kraftsystemet.
For bakkemonterte anlegg vil endringer i virkemiddelbruk som gjennomføres i dag i første rekke legge til rette for økt utbygging over tid. Viktige grep for mer nettilknytning er allerede presentert i regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet.
Regjeringen har nylig gjennomført høring av foreslåtte endringer i energiloven og energilovforskriften. Disse endringene er ment å forenkle og effektivisere konsesjonsprosesser, samtidig som innføring av en effektgrense for konsesjonsplikt for solkraftanlegg vil unnta de minste anleggene konsesjonsplikt og behandling hos NVE. Videre har det de siste årene vært en betydelig satsing på økte ressurser til energimyndighetene. Satsingen gir mer kapasitet til konsesjonsbehandling av kraftproduksjon og kraftledninger. Satsingen innebærer også en styrking av digitaliseringsarbeid som vil kunne effektivisere konsesjonsprosesser på sikt.
For bygningsmontert solkraft finnes det i dag virkemidler som plusskundeordningen, investeringsstøtte fra Enova og Husbankens støtteordninger videreført i 2024. Med delingsordningen for fornybar energi som regjeringen innførte 1. oktober 2023 er plusskundeordningen også tilrettelagt for eiendommer med flere strømabonnenter. Regjeringen ønsker å legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon i tilknytning til næringsområder. RME har, på oppdrag fra Energidepartementet, utredet en løsning som legger til rette for deling av fornybar strøm i næringsområder. Regjeringen er opptatt av rask fremdrift og vil komme tilbake til saken så snart som mulig. Etter dagens regler er inntekt fra salg av egenprodusert strøm skattepliktig inntekt, men regjeringen ønsker å skjerme husholdningene fra dette, og Finansdepartementet har derfor hatt på høring et forslag til særregler for slike inntekter.
Regjeringen vil fortsette å legge ambisjonen om 8 TWh til grunn for videre arbeid, men fordeler og ulemper ved tiltak og virkemidler som iverksettes må veies opp mot andre samfunnsmessige hensyn.
Energidepartementet vil i forbindelse med Prop. 1 S (2024-2025) legge frem en samlet gjennomgang av oppfølgingen av Energikommisjonen og Strømprisutvalget, inkludert arbeid med tiltak for økt utbygging av solenergi og lokal energiproduksjon.