Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2851 (2023-2024)
Innlevert: 19.09.2024
Sendt: 19.09.2024
Besvart: 26.09.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hva vil utenriksministeren gjøre for å sikre at mindre organisasjoner som aktivt driver nødhjelp overfor den ukrainske befolkningen ikke skal måtte innstille aktiviteten som følge av manglende ressurser, og vil utenriksministeren vurdere om Norad kan åpne opp for å gi bidrag til slike?

Begrunnelse

Mange små hjelpeorganisasjoner er samlet under paraplyen Norse Aid, som er et grasrotinitiativ. I 2023 fikk de transportert mat, medisiner og teknisk utstyr som for eksempel datamaskiner – til sammen 71 tonn med en verdi på 26 millioner kroner – til Ukraina. Det klarte man å generere med et driftsbudsjett på kun 1,8 millioner kroner. For 2024 ser verdien på hjelpen ut til å bli på cirka 25 millioner kroner, med samme driftsbudsjett. Norse Aid hjelper der nøden er størst, men merker at det er vanskeligere enn tidligere å samle inn penger til å drive hjelpearbeidet. Mange små hjelpeorganisasjoner sliter, mange må legge ned siden de ikke er en del av Nansen-programmet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Russlands brutale krig mot Ukraina og konsekvensene for den ukrainske befolkningen, har skapt stort engasjement i Norge. Regjeringen verdsetter det viktige arbeidet som gjøres av ideelle organisasjoner som NorseAid, bl.a. gjennom innsamling av midler og utstyr som kan komme den krigsrammede befolkningen til gode. Den norske dugnadsånden er noe vi kan være stolte av.
I februar 2023 sluttet alle partiene på Stortinget seg til den politiske avtalen som la grunnlaget for Nansen-programmet. Partiene ble der enige om det femårige støttepakken til Ukraina på 75 mrd. kroner. I forrige uke la regjeringen fram et forslag for partiene på Stortinget om en omlegging av Nansen-programmet. Dersom alle endringene regjeringen åpner for blir vedtatt, vil programmets samlede økonomiske ramme økes fra 75 mrd. kroner til minst 134,5 mrd. kroner i perioden 2022 til og med 2030.
I den politiske avtalen ble det enighet om at Ukrainas behov skal ligge til grunn for innretningen av støtten, at norsk sivil støtte i hovedsak skal gå gjennom et begrenset antall avtaler med etablerte og internasjonalt anerkjente organisasjoner som har dokumentert leveringsevne, tilstrekkelig kapasitet og solide kontrollsystemer. Dette er også nedfelt i Prop 44 S (2022 – 2023) og Meld St 8 (2023 – 2024) om Nansen-programmet for Ukraina.  Bakgrunnen for disse prinsippene var bl.a. behovet for god koordinering av den samlede, internasjonale støtten til Ukraina, den høye risikoen forbundet med å gi støtte til et land i krig, samt ønsket om å unngå å bygge en stor forvaltningsorganisasjon på norsk side.
Gjennom Nansen-programmet har Norge etablert to nye tilskuddsordninger for sivilsamfunnsinnsats i Ukraina. Et mål for disse ordningene er at de skal bidra til å støtte ukrainske sivilsamfunnsorganisasjoner og frie medier. Disse ordningene administreres av Norad.