Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til kommunal- og distriktsministeren

Dokument nr. 15:2844 (2023-2024)
Innlevert: 18.09.2024
Sendt: 19.09.2024
Besvart: 26.09.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Regjeringens statsråder med ansvar for hhv. kultur og utdanning har nylig uttrykt tydelige meninger om hvordan lokaldemokratiet i Bodø prioriterer for å kutte kommunale utgifter.
Er dette et signal fra regjeringen om at det kommer økte rammer slik at innsparinger ikke må gjøres, og vil regjeringen vise samme engasjement for tilsvarende kutt som gjøres/varsles i Ap-styrte kommuner?

Begrunnelse

Nylig uttrykte kulturministeren seg kritisk i avisen Bodø Nu til at Bodø kommune ser seg nødt til å spare inn på kulturtilbudet som del av en større snuoperasjon for å få en sunnere kommuneøkonomi etter mange år hvor man har brukt mer penger enn man hadde.
Før det uttalte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun den 3. september i NRK Nordland seg kritisk til et forslag om eventuell nedleggelse av skoler i Bodø som del av større omlegginger for å styrke kommuneøkonomien og styrke det samlede tjenestetilbudet i kommunen. Forslaget er ennå ikke politisk behandlet av kommunen. Samtidig med at kunnskapsministeren har sterke meninger om hva Bodø kommune bør foreta seg, mangler hun tilsynelatende et tilsvarende engasjement for å opprettholde skoler i omstillingsprosesser som er i gang i eksempelvis AP-styrte Tromsø kommune.
På bakgrunn av disse signalene fra regjeringens representanter, vil det være nyttig å få regjeringen og kommunalministerens avklaring på om det kommer økte overføringer som ikke gjør omstrukturering og besparelser i kommuneøkonomien nødvendig, og om hvorfor regjeringen stiller seg kritisk til konkrete initiativ for å bedre kommuneøkonomien i Bodø, mens et slikt engasjement synes å være fraværende overfor AP-styrte kommuner.

Erling Sande (Sp)

Svar

Erling Sande: God kommuneøkonomi er viktig for at kommunane skal kunne levere gode tenester til innbyggarane sine. Regjeringa prioriterer kommunane og signaliserte i kommuneproposisjonen for 2025 ein vekst i kommunesektoren sine frie inntekter på 6,4 mrd. kroner neste år. Med denne veksten i frie inntekter vil sektoren få eit handlingsrom utover demografi- og pensjonskostnader på 2,5 mrd. kroner. Det er den nest største satsinga på kommunane dei siste 15 åra, berre slått av regjeringa sitt første budsjett i 2022.
Når vi satsar på kommunane, er det fordi vi prioriterer at alle skal ha tilgang på trygge barnehagar, gode skular og ein verdig eldreomsorg. Samstundes er regjeringa kjent med at mange kommunar opplever den økonomiske situasjonen som krevjande. Det tek vi på alvor. Den økonomiske situasjonen i kommunane har høg merksemd i regjeringa. Regjeringa kjem med sitt endelege forslag til kommuneopplegget for 2025 i statsbudsjettet i oktober.
God kommuneøkonomi er både avhengig av prioritering i dei årlege statsbudsjetta og at kommunane styrer økonomien sin på ein god måte. Kommunar er sjølvstendige, folkevalde og sjølvstyrte organ. Det er kommunestyret som på sjølvstendig grunnlag tek avgjerder i kommunane. Dette gjeld og i tilfelle kor det er naudsynt å gjere tilpassingar i aktivitetsnivået. Eg har tillit til at dei lokale folkevalde framover vil gjera kloke prioriteringar for å få balanse i økonomien og samstundes gi innbyggarane gode tenester.