Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:2928 (2023-2024)
Innlevert: 13.09.2024
Sendt: 30.09.2024
Besvart: 07.10.2024 av energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Har NVE eller Statnett gjennomført analyser av hvordan en stor nedgang i strømforbruk innenfor alminnelig forsyning fra 2021 til 2022 påvirket maksforbruket i de timene med høyest strømforbruk disse årene, og hvordan vil en reduksjon i strømforbruket på 10 TWH slik SV og regjeringen har blitt enige om slå ut for nettleia framover?

Begrunnelse

Det er maksforbruket i de strammeste timene som er avgjørende for hvor mye nett som må bygges. Jeg er derfor interessert i om det er gjennomført analyser som viser om maksforbruket faller like mye som strømforbruket gjennom året totalt, eller om maksforbruket eventuelt faller mer eller mindre enn totalt strømforbruk.
Statnett har en omtale av dette i rapporten "Forbruksutvikling i Norge 2022-2050":

"Med 10 TWh reduksjon av alminnelige forbruket reduseres maksimalt effektbehov med ca. 2 000 MW, som innebærer ca. en 10 % reduksjon i maksimalt effektbehov. Sammenlignet med et industriforbruk, med en flat forbruksprofil, vil tilsvarende nedgang omregnet til effekt tilsvare 1 140 MW. Det betyr at reduksjon i byggforbruk vil bidra til større nedgang i maksimalt effektforbruk enn tilsvarende nedgang i industrien. Årsaken er at alminnelig forbruk har en forbruksprofil nært knyttet til oppvarmingsbehov med høyest forbruk vinterstid hvor det maksimale effektforbruket er som høyest."

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Ifølge NVE var det en betydelig nedgang i temperaturkorrigert strømforbruk fra 2021 til 2022. Denne forbruksreduksjonen skjedde hovedsakelig for husholdninger, og var nært knyttet til høye kraftpriser og et økt fokus på strømsparing. Analyser fra NVE og Statnett viser at en reduksjon i strømforbruk også vil kunne senke maksimalt effektforbruk i timene med høyest forbruk. Statnett har i 2023 estimert at en reduksjon i alminnelig forbruk på 10 TWh vil kunne redusere maksimalt effektbehov med om lag 2 000 MW, noe som tilsvarer rundt 10 pst. av maksimalt effektbehov i kraftsystemet. Dette utgjør en større prosentvis nedgang enn en tilsvarende reduksjon i industriforbruket, siden alminnelig forbruk har en forbruksprofil som er nært knyttet til oppvarmingsbehovet og topper seg i vintermånedene, når effektforbruket er høyest.
På grunn av store variasjoner i værforhold mellom år og regioner er det stor usikkerhet knyttet til når forbrukstoppene vil kunne oppstå, men nettet må likevel dimensjoneres for å håndtere dem.
Statnett har i sin systemutviklingsplan fra 2023 også gjort beregninger for hvordan energieffektivisering i bygningsmassen vil kunne påvirke effekttoppene. Blant annet har de beregnet at en reduksjon på 4-5 TWh i strømforbruket til oppvarming i bygninger på Østlandet (NO1) vil kunne redusert maksimalforbruket i en kuldeperiode med rundt 2 000 MW, og gjennom dette frigjøre kapasitet på alle nettnivåer. Dette gir bedre utnyttelse av eksisterende nett, og kan i noen tilfeller også redusere behovet for nye investeringer i nettet. En slik effekt kan føre til lavere nettleie over tid.
Regjeringen har fastsatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Energieffektivisering er en viktig forutsetning for å styrke kraftbalansen og for å legge til rette for reduserte klimagassutslipp gjennom elektrifisering. Isolert sett vil redusert strømforbruk i bygg på sikt også bidra til å dempe behovet for nettinvesteringer.
RME har utarbeidet framskrivinger av nettleien fram mot 2030. I disse framskrivingene har RME lagt til grunn nettselskapenes egne tall og prognoser for investeringer. Disse prognosene inkluderer ikke spesifikke scenarier for endret strømforbruk i bygningsmassen som følge av 10 TWh-målet. Det er derfor knyttet usikkerhet til hvordan en slik reduksjon i strømforbruket direkte vil påvirke nettleien.