Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til energiministeren

Dokument nr. 15:2885 (2023-2024)
Innlevert: 13.09.2024
Sendt: 23.09.2024
Besvart: 26.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hvis strømforbruket i bygg i 2030 blir maksimalt 55,6 TWh vil da nettleien i gjennomsnitt øke med mindre enn 25 prosent fram til 2030?

Begrunnelse

RME skriver i en nyhetssak 11. september at nettleien vil i gjennomsnitt øke med i underkant av 25 prosent fram til 2030. Beregningene er gjort i faste 2023-priser og før avgifter.
I rapporten «Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024-2030» bruker RME en prognose fra LA 2023 for alminnelig forbruk. I denne prognosen er strømforbruket i bygg i 2030 på 62,2 TWh.
SV og regjeringen ble 17. juni 2024 i budsjettavtalen knyttet til revidert statsbudsjett for 2024 enige om følgende:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

NVE oversendte 19. februar 2024 til Energidepartementet «Underlag som belyser konsekvensene av et mål om å redusere strømforbruket med 10 TWh i hele bygningsmassen innen 2030, sammenlignet med 2015.»
NVE skriver i dette notatet:

«Strømbruken i bygningsmassen i 2015 var ca. 65,6 TWh, og i 2022 ca. 62,8 TWh. En reduksjon på 10 TWh i hele bygningsmassen innebærer at målet for 2030 blir 55,6 TWh, dvs. en nedgang på ca. 11 % fra i dag. I NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse anslås kraftbruken i bygningsmassen til om lag 62,2 TWh i 2030, gitt eksisterende politikk og virkemidler.»

Hvis mulig ber jeg statsråden estimere hva økningen i nettleien frem til 2030 vil være gitt at vi når målet om at strømforbruket i bygningsmassen i 2030 ikke skal overstige 55,6 TWh.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Regjeringen har fastsatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015. Energieffektivisering er en viktig forutsetning for å styrke kraftbalansen og for å tilrettelegge for å redusere klimagassutslipp gjennom elektrifisering. Isolert sett vil redusert strømforbruk i bygg på sikt også bidra til å dempe behovet for nettinvesteringer.
I bakgrunnen for spørsmålet viser representanten til RMEs framskrivinger av nettleien fram mot 2030. I disse framskrivingene har RME lagt til grunn nettselskapenes egne tall og prognoser for investeringer. Disse prognosene inkluderer ikke spesifikke scenarier for endret strømforbruk i bygningsmassen som følge av 10 TWh-målet. Det er derfor knyttet usikkerhet til hvordan en slik reduksjon i strømforbruket direkte vil påvirke nettleien.
Lavere behov for nettkapasitet som følge av spart strømforbruk vil, alt annet likt, gi redusert behov nettinvesteringer og dermed lavere nettkostnader. Ledig nettkapasitet som etter hvert oppstår på grunn av lavere strømforbruk i bygg vil være tilgjengelig for andre formål som industri og øvrig næringsliv, men det er vanskelig å forutse hvor overskuddskapasiteten vil oppstå og hvordan den vil bli brukt. Hverken departementet eller RME har utført analyser for hvordan et scenario hvor strømforbruket i bygningsmassen i 2030 ikke overstiger 55,6 TWh vil påvirke behovet for nettinvesteringer.