Svar
Kari Nessa Nordtun: Jeg er opptatt av at vi må ha et solid kunnskapsgrunnlag om elevenes læringsresultater og læringsmiljø. Det er på høy tid å videreutvikle de prøvene og verktøyene som brukes til å utvikle kvaliteten i skolen. De må svare bedre til de ulike behovene i dagens skole, og de må legge bedre til rette for elevenes læring, motivasjon og trivsel.
I Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn, beskrives flere negative utviklingstrekk i elevenes læringsresultater, motivasjon, trivsel og læringsmiljø de senere årene, og hvordan regjeringen vil snu den bekymringsfulle utviklingen. De faglige læringsresultatene det vises til i meldingen er i all hovedsak basert på de internasjonale undersøkelsene PISA, TIMSS, PIRLS og ICCS. De nasjonale prøvene brukes kun til å si noe kort om resultatene i engelsk, lesing og regning for enkelte skoleår, samt under omtale av sosiale forskjeller og kjønnsforskjeller. Det er flere grunner til at resultater fra de nasjonale prøvene verken er tillagt særlig vekt i meldingen, eller utgjør noen stor del av kunnskapsgrunnlaget.
For det første ble de nasjonale prøvene endret da de nye læreplanene ble innført i 2020. Dette gjorde at det ble et brudd i trendmålingen, og prøvene gir derfor ikke et godt grunnlag for å sammenlikne utviklingen under læreplanverket LK06 med utviklingen under læreplanverket LK20. For det andre har det, som jeg har redegjort for i tidligere svar til Stortinget, vært feil i analysene av nasjonale prøver i perioden 2014–2021. Feilen er også omtalt i kapittel 8 i Meld. St. 34 (2022–2023). De nasjonale trendmålingene viste i denne perioden ingen endring over tid, mens foreløpige analyser gjennomført av Frischsenteret viste blant annet at det hadde vært en positiv endring i engelsk og en svak nedgang i lesing. Center for Education Measurement (CEMO) vil, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, gjøre egne analyser av utviklingen i perioden 2014–2021 på nasjonale prøver. Departementet vil vente med eventuelt andre analyser til CEMO har publisert sin rapport.
Det er snart 20 år siden de nasjonale prøvene ble utviklet, og vi har fått mye ny kunnskap om kvaliteten på prøvene og hvordan prøvene svarer til behovene i dagens skole. Regjeringen mottok høsten 2023 kvalitetsutviklingsutvalgets rapport (NOU 2023:27) med en gjennomgang av hele kvalitetsvurderingssystemet. Utvalgets klare anbefaling var å utvikle nye prøver som gir bedre informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter til støtte til lærerens faglige og pedagogiske arbeid, og å gå bort fra det doble formålet som prøvene har i dag. Det samsvarer med de faglige rådene fra Utdanningsdirektoratet om at resultatet av dobbelt formål er at prøvene verken blir gode styringsprøver eller gode prøver til bruk i oppfølging av elevenes læring, og at gode prøver må ha ett tydelig formål.
I Meld. St. 34 (2022–2023) beskriver regjeringen hvordan vi vil utvikle et nytt system for kvalitetsutvikling som skal gi bedre informasjon om elevenes læring, motivasjon og trivsel. Det skal utvikles nye prøver med ett læringsstøttende formål. Prøvene skal gi læreren rikere informasjon om elevens læring, og i større grad enn i dag beskrive elevenes faglige ståsted og forslag til oppfølging. Det også viktig at kommunene skal få god informasjon om elevenes læring, og at systemet legger grunnlaget for tillit, god dialog og godt samarbeid mellom ulike nivå i kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen. I utviklingen av nye prøver må det vurderes om prøver med et rent læringsstøttende formål likevel vil kunne gi et rikere og bedre grunnlag for den dialogen skolene har med kommunen om hvordan de kan utvikle kvaliteten på elevenes opplæring. Vi vil også utrede hvordan eksamen på 10. trinn kan gi mer standardisert informasjon om utviklingen i elevenes resultater over tid enn i dag. Norge skal også fortsette å delta i internasjonale undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS, slik vi har gjort i snart 30 år. Undersøkelsene gir samlet sett et godt grunnlag for å si noe om hvordan elevenes resultater i lesing, matematikk, naturfag, demokratikunnskap og digitale ferdigheter utvikler seg over tid.