Kathy Lie (SV): Omsetning av virtuell valuta og forundringspakker i dataspill er et voksende samfunnsproblem som øker unge menneskers risiko for spillavhengighet og for å havne i økonomisk uføre.
Hva vil statsråden gjøre for å få bukt med det voksende problemet med barn og unge som lokkes til å kjøpe fordeler og forundringspakker for virtuell valuta i dataspill, og vil statsråden gå inn for et forbud slik Forbrukerrådet foreslår?
Begrunnelse
13. september hadde NRK en sak om at Forbrukerrådet vil forby virtuell valuta i spill. Virtuell valuta brukes ofte i dataspill. Denne valutaen kommer i mange varianter som enten kan vinnes ved å spille eller kjøpes for ekte penger. Utfordringene er at man fort mister kontroll på hvor mye penger man bruker når prisen på det man kjøper er oppgitt i gullmynter eller diamanter og det er ingen angrerett. Spillene som bruker virtuell valuta spilles i dag av tusenvis av barn og unge. Ifølge Spillavhengighet Norge er mange av de produktene som presenteres for barn like de som brukes i Casino, som er avhengighetsskapende og gir folk store økonomiske utfordringer. Det finnes eksempler på ungdom som har spilt bort alle konfirmasjonspengene sine.
For virtuell valuta og/eller reelle penger kan man kjøpe fordeler i spillet eller ulike forundringspakker, også kalt Lootbokser med innhold som er ukjent helt til man har betalt for dem. Spilleren lokkes til å kjøpe med inviterende lys og lyd. Dette er et like stort samfunnsproblem som vanlig spillavhengighet, og retter seg i stor grad mot barn og unge.
Disse spillene eies av store multinasjonale selskaper. Som opererer på tvers av landegrenser.
I Norge har vi en streng pengespillov som har som hovedhensikt å redusere spillavhengighet. Vi ser at denne virker. Antallet personer med problematisk spill adferd går ned. Men pengespilloven omfatter ikke dataspill fordi de ikke er regnet som pengespill.
Flere land har definert lootbokser som pengespill og har innført regulering, aldersgrenser eller forbud mot lootbokser pga. den vanedannende effekten. Det pågår et arbeid i EU, men det tar tid. Mange tar nå til orde for at Norge må gjøre tiltak. Staten må komme på banen og få bukt med et voksende samfunnsproblem.