Rasmus Hansson (MDG): I Nationen 13. september er landbruksministeren sitert på følgende: “[J]eg kjøper heller ikke premisset om at forslag 25 fra SV, KrF, MDG og Rødt er bedre enn vårt forslag. Det er dyrere for staten, men jeg mener ikke det er bedre for bøndene.”
Kan statsråden redegjøre for hvorfor han mener regjeringens forslag, som blant annet legger til grunn 20 prosent normering før inntektssammenligning og 1750 timer per årsverk, er bedre for bøndene enn SV, MDG, Rødt og KrFs forslag om 1700 timer per årsverk og 5 prosent normering?
Begrunnelse
I Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023), Innst. 258 S (2023-2024), fremmet SV, Rødt, MDG og KrF følgende forslag (forslag 25 i innstillingen):
“Stortinget ber regjeringen legge til grunn følgende inntektsmål: «Inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper skal tettes innen 2027. Inntektsgapet skal tettes i fremtidige jordbruksoppgjør basert på den modell for måling av inntektsnivå hvor et årsverk er 1 700 timer, normeringsfaktor settes til 5 pst., og at avsetning til avskrivbar kapital skal regnes med grunnlag i investert verdi og ikke bokført verdi, og ellers de vilkår som følger av Meld. St. 11 (2023–2024)”.
Både Norges Bondelag og Norges Bonde- og Småbrukarlag stilte seg bak dette forslaget, men regjeringspartiene stemte imot. Mange bønder uttrykte stor skuffelse over at regjeringspartiene ikke valgte å støtte forslaget.
Hurdalsplattformen slår fast at at regjeringen vil “leggje fram ein forpliktande og tidfesta plan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet”. Men ved å legge flere timer per årsverk enn andre yrkesgrupper, og ved å blåse opp inntekten med 20 prosent utover de reelle inntektene før sammenligning, blir ikke inntektsgapet tettet.