Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2820 (2023-2024)
Innlevert: 16.09.2024
Sendt: 17.09.2024
Besvart: 23.09.2024 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Fotobokser for støy er innførte i en rekke land som England, Frankrike og USA. Slik at man kan gi bøter til trafikanter som bryter støyreglene.
Vil ministeren teste ut lignende teknologi i Norge?

Begrunnelse

200 000 nordmenn har søvnproblemer på grunn av støy, og biltrafikk er den største synderen. Det er et problem at enkelte bilister og motorsyklister ikke følger støyreglene. Halvparten av alle motorsykler som ble kontrollert av Statens vegvesen i 2021 bråkte ulovlig høyt. Flere av motorsyklene fikk bruksforbud på grunn av støyen. Det er ingenting som tyder på at det er tilstrekkelige sanksjoner for å bryte støyreglene og det er i praksis lovløse tilstander.
Den 6. mai i år kunne man lese i Avisa Oslo om foreldre på Grünerløkka som vekkes om natten og frykter for barnas sikkerhet. Beboerne i saken peker på at dette har blitt et økende problem de siste årene. Undertegnende bor selv i bydelen og deler denne oppfatningen.
Det er behov for flere verktøy for å sikre gode og trygge bymiljøer. Det er et problem at enkelte trafikanten ødelegger for alle dem som har et sunt forhold til trafikk. En rekke land har lenge hatt fotobokser for lyd som et effektivt og viktig tiltak for å sikre at folk overholder støybestemmelser. Dette ville vært nyttig å teste ut i Norge og et sted som Grünerløkka er ideelt for et slikt prosjekt. Dette håper undertegnede ministeren vil ta initiativ til.

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Automatisk trafikkontroll (ATK) har vært et svært effektivt virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet siden 1988. ATK har siden Stortingets første tilslutning til bruk av tiltaket vært klart avgrenset til bruk på fartsovertredelser, med unntak av en kortere periode med registrering av kjøring på rødt lys.
Nullvisjonen om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i veitrafikken ligger til grunn for alt transportsikkerhetsarbeid i Norge. ATK er viktig virkemiddel i arbeidet for nullvisjonen, og i Nasjonal transportplan 2025-2036 varsler regjeringen at det skal legges til rette for å øke bruken av tiltaket.
Fotobokser for støy er et helt annet tiltak enn tradisjonell ATK. Støymåling langs vei er krevende fordi målingene påvirkes av lokale forhold og sammenfallende støykilder. Slike målinger krever avanserte løsninger.
Jeg er kjent med at støyradar er under testing i blant annet Frankrike. Statens vegvesen opplyser imidlertid at lovverket for å sende bøter direkte til kjøretøyets eier imidlertid ikke er på plass enda der. De jobber, så langt vegvesenet vet, opp mot EU for å utvikle et tilpasset regelverk. Dette er en prosess som tar tid.
Støymåling har også vært under testing i Storbritannia. Etter det vi er kjent med vurderer britene teknologien til ikke å være tilstrekkelig ennå. Det gjelder særlig teknologien knyttet til å sende automatiske reaksjoner, slik som ved ATK.
Per nå har vi ikke planer om å bruke støyradar hvor gebyr utstedes automatisk ved overtredelse av en gitt desibelgrense. Også i Norge, som i andre land, vil det kreves en del arbeid før et slikt system eventuelt kan komme på plass, både med hjemmelsgrunnlag og systemutvikling. Vi følger utviklingen på området og vil vurdere muligheten for bruk her i landet etter hvert som ny teknologi blir tilgjengelig og god nok.
Etter anmodning fra Stortinget, er kriteriene for bruk av ATK nå endret slik at tiltaket også skal kunne brukes der fartsgrensen er satt ned av hensyn til støy eller miljøutfordringer. Det vil si at det ikke lenger er krav om ulykkeshistorikk på strekninger før ATK kan settes inn. Imidlertid vil det fremdeles bare være brudd på skiltet fartsgrense fotoboksene skal kunne registrere. Jeg vil orientere Stortinget nærmere om oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket i kommende Prop. 1 S.