Turid Kristensen (H): Hva har vært effekten av endringen i skattefradragsordninger på gaver til frivillige og ideelle organisasjoner fra gruppen som har gitt mellom 25 000kr & 50 000kr i året, fra 2021 til 2023, hvor mye ble det gitt samlet i 2021, hvor ble det gitt samlet i 2023, og hvor mye har staten «spart» på denne endringen, og kan jeg be om at det benyttes 2020-kroner i besvarelsen for å sammenligne kroneverdien på tvers av årene det spørres om?
Begrunnelse
Skattefradragsgrensen for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner ble fra og med 2022 redusert fra 50 000 kr til 25 000 kr per år. For at en gave skal bli innrapportert til Skatteetaten må den være over 500 kr i året.
Innen samfunnsforskningen omtales en slik endring som et naturlig eksperiment. Endringen burde derfor bidra til å gjøre det lettere å estimere hva fradragsordningen «koster» for det offentlige. Budsjettet for 2022 pekte på en beregnet besparelse på 100 millioner, for 2023 var dette justert til 50 millioner.
Frivillig og ideell sektor spiller en avgjørende rolle i det norske samfunnet. Organisasjonene leverer avgjørende tjenester til velferdssamfunnet. For mange er private donasjoner en kritisk inntektskilde, og skattefradragsordningen er et viktig insentiv til å stimulere til slike gaver. Reduksjonen i skattefradragsgrensen i 2022 har ført til en nedgang på 93,5 millioner kroner fra en viktig givergruppe, ifølge Vårt Land.
Dette har skapt betydelige utfordringer for sektoren, som allerede opplever press på finansieringen grunnet stadig økende bruk av prosjektmidler, mindre frie driftsmidler og prisøkningen i samfunnet.
Perspektivmeldingen peker på at midlene til det offentlige må brukes smartere. Dette gjør det enda viktigere å gi frivillig og ideell sektor muligheten til å skaffe frie midler selv.