Begrunnelse

Hele 1637 garn (ca. 45 km) er tatt opp og fjernet fra havbunnen i løpet Fiskeridirektoratets opprenskingstokt i 2024. Dette er, ifølge Fiskeridirektoratet, ny rekord. Den forrige rekorden var fra 2023, da 1339 garn ble tatt opp. I en pressemelding fra Fiskeridirektoratet sier toktleder Gjermund Langedal:

“Alle rekorder er på sett og vis et mål for riktig og god innsats, men slike rekorder som dette, gir allikevel litt blandede følelser. Det er positivt at vi faktisk klarer å fjerne mye av det som står igjen på bunnen, men samtidig urovekkende at denne rekorden i første rekke settes med 20 % mindre opprenskingsinnsats enn i 2023, og at det aldri før har stått så mye tapte fiskeredskaper igjen i havet, når toktet avsluttes.”

Etterlatte eller tapte fiskeredskap er et stort problem for livet i havet. Redskapene er stort sett av plastmateriale, og kan bli stående i svært mange år. De fortsetter å fange og drepe fisk, sjøpattedyr, fugl, krepsdyr og andre organismer. Denne belastningen på mange arter og bestander kommer på toppen av kommersiell beskatning og miljøbelastninger som oppvarming, miljøgifter, plast/mikroplast osv. Det svekker både naturlige økosystem og grunnlaget for kommersielt fiske.
Norge har både ambisjoner om å være verdensledende i fiskeriforvaltning, og et internasjonalt foregangsland i bærekraftig forvaltning av havet. Det er da påfallende at mengden gjenglemt fiskeredskap ikke går ned, men tvert om øker i Norge. Årsaken må nødvendigvis være en kombinasjon av for svake tiltak for å motvirke at fiskerinæringen etterlater redskap i havet, og for svak oppryddingsinnsats fra myndigheter og næring.
Det finnes kjente tiltak og teknologier for å redusere mengden spøkelsesredskap, fra utvidet produsentansvar for fiskerinæringene (slik Miljødirektoratet har foreslått), krav om merking av redskap, respondere og sendere på redskap samt straffereaksjoner. Slike tiltak er tilsynelatende ikke tatt i bruk i tilstrekkelig grad, og for lite ny teknologi utvikles.