Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til fiskeri- og havministeren

Dokument nr. 15:2802 (2023-2024)
Innlevert: 13.09.2024
Sendt: 16.09.2024
Besvart: 24.09.2024 av fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): Etter årets tokt meldte Fiskeridirektoratet om rekord i opphenting av tapte fiskeredskaper, på tross at opprydningsinnsatsen, ifølge direktoratet, var 20 prosent mindre enn i 2023. Til tross for at dette er et stort og kjent problem fortsetter altså norske fiskerier å etterlate store mengder fiskeredskaper, til stor skade for livet i havet.
Hvorfor har Fiskeridirektoratet redusert innsatsen mot opprydding, og hva er fiskeriministerens mål for reduksjon av gjenglemte fiskeredskaper?

Begrunnelse

Hele 1637 garn (ca. 45 km) er tatt opp og fjernet fra havbunnen i løpet Fiskeridirektoratets opprenskingstokt i 2024. Dette er, ifølge Fiskeridirektoratet, ny rekord. Den forrige rekorden var fra 2023, da 1339 garn ble tatt opp. I en pressemelding fra Fiskeridirektoratet sier toktleder Gjermund Langedal:

“Alle rekorder er på sett og vis et mål for riktig og god innsats, men slike rekorder som dette, gir allikevel litt blandede følelser. Det er positivt at vi faktisk klarer å fjerne mye av det som står igjen på bunnen, men samtidig urovekkende at denne rekorden i første rekke settes med 20 % mindre opprenskingsinnsats enn i 2023, og at det aldri før har stått så mye tapte fiskeredskaper igjen i havet, når toktet avsluttes.”

Etterlatte eller tapte fiskeredskap er et stort problem for livet i havet. Redskapene er stort sett av plastmateriale, og kan bli stående i svært mange år. De fortsetter å fange og drepe fisk, sjøpattedyr, fugl, krepsdyr og andre organismer. Denne belastningen på mange arter og bestander kommer på toppen av kommersiell beskatning og miljøbelastninger som oppvarming, miljøgifter, plast/mikroplast osv. Det svekker både naturlige økosystem og grunnlaget for kommersielt fiske.
Norge har både ambisjoner om å være verdensledende i fiskeriforvaltning, og et internasjonalt foregangsland i bærekraftig forvaltning av havet. Det er da påfallende at mengden gjenglemt fiskeredskap ikke går ned, men tvert om øker i Norge. Årsaken må nødvendigvis være en kombinasjon av for svake tiltak for å motvirke at fiskerinæringen etterlater redskap i havet, og for svak oppryddingsinnsats fra myndigheter og næring.
Det finnes kjente tiltak og teknologier for å redusere mengden spøkelsesredskap, fra utvidet produsentansvar for fiskerinæringene (slik Miljødirektoratet har foreslått), krav om merking av redskap, respondere og sendere på redskap samt straffereaksjoner. Slike tiltak er tilsynelatende ikke tatt i bruk i tilstrekkelig grad, og for lite ny teknologi utvikles.

Marianne Sivertsen Næss (A)

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Som representanten Hansson påpeker er etterlatte eller tapte fiskeredskap et stort problem for miljøet i havet. Jeg er derfor stolt av å kunne vise til at norsk fiskeriforvaltning har hatt, og har, større oppmerksomhet om tapte fiskeredskaper enn de fleste land som det er naturlig å sammenligne seg med.
Fiskeridirektoratet har drevet opprensking etter tapte fiskeredskaper årlig i over 40 år. Norge har et tydelig regelverk om at yrkesfiskere skal melde tap av fiskeredskap gjennom et velfungerende rapporteringssystem, som gjør det lettere å drive med målrettet opprensking av tapt utstyr.
Med unntak av 2024 har midlene som er satt av til opprensking vært jevnt økende. I den forbindelse vil jeg påpeke at opprenskingsarbeidet på fiskefeltene og fiskebankene gjennomføres med innleid fartøy. Dette er et kostbart og tidkrevende arbeid. Kostnadene til arbeidet dekkes av midler fra fiskeriforskningsavgiften. I 2024 var det mindre midler fra fiskeriforskningsavgiften til fordeling, noe som medførte en reduksjon også til dette spesifikke toktet. Det forsøkes imidlertid å kompensere for den reduserte opprenskingsinnsatsen med innleid fartøy ved å benytte Fiskeridirektoratets eget fartøy.
Det er viktig å presisere at de funnene som blir gjort, ikke nødvendigvis kan relateres til gjenglemte fiskeredskaper blant yrkesfiskerne. Ifølge Fiskeridirektoratet er dette i all hovedsak fiskeredskaper som er mistet under fiske. Årsakene til tapene er sammensatte, men det er viktig å poengtere at dette er uønsket for fiskerne som vil lide et økonomisk tap, da en garnlenke fort kan ha en verdi på flere titusen kroner.
Gjennom opprenskingsaktiviteten reduseres både spøkelsesfiske og marin forsøpling. Ifølge Fiskeridirektoratet er den totale tapsmengden for fiskeredskaper fra yrkesfiske siste år som normalt, med unntak av fisket etter blåkveite. I dette fisket er tapene høyere i 2024 enn vanlig, noe som var hovedårsaken til det høye funnet av garn. Fiskeridirektoratet er i gang med å gå gjennom disse resultatene, og det forventes at gjennomføringen av blåkveitefisket får en grundig evaluering i forkant av at fiskerireguleringene for 2025 fastsettes.
I Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling er reduksjon i tap av fiskeredskap samt spøkelsesfiske et viktig tema innenfor både yrkesfiske og fritidsfiske. Som et ledd i dette arbeidet pågår det ulike aktiviteter i samarbeid med både forvaltning, forskning og næring. I den sammenheng vil jeg spesifikt nevne to områder som også mottar finansiering gjennom Fiskeridirektoratets tilskuddsordning. Det ene temaet fokuserer på utvikling og bruk av mer nedbrytbare materialer i fiskeredskaper, mens det andre fokuserer på tekniske løsninger som kan sette fiskeren bedre i stand til å selv finne igjen eget tapt fiskeredskap.
Merking av selve fiskeredskapen er i seg selv et bidrag til holdningsskapende tiltak. Merking er nå i stor grad innført i fritidsfiske, og ble senest nå i 2024 innført for garnfiske etter blåkveite.
Avslutningsvis vil jeg fremheve at tap av fiskeredskap er uønsket, og at det arbeides kontinuerlig med å finne gode tiltak for å redusere mengden med spøkelsesredskap. Godt tilpassede og funksjonelle løsninger utvikles stadig, og vil i økende grad bli tatt i bruk i tiden fremover til det beste for et sunt og bærekraftig havmiljø.