Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2800 (2023-2024)
Innlevert: 13.09.2024
Sendt: 16.09.2024
Besvart: 23.09.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Hvorfor åpnes det for norsk våpeneksport til Tyrkia, når begrunnelsen for å stanse eksporten høsten 2019 var Tyrkias angrep i Nord-Syria, og Tyrkia fortsatt gjennomfører angrep i Nord-Syria og i Irak - over 1 000 angrep i kurdiske områder i Irak i første halvår inneværende år, og med nye angrep så sent som nå i august, og hva er UDs vurdering av Tyrkias forhold til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter?

Begrunnelse

I en pressemelding viser UD til at man stanset behandlingen av eksporttillatelser høsten 2019 på grunn av Tyrkias angrep på Nord-Syria. Siden da har ikke Tyrkia sluttet å angripe verken Nord-Syria eller Irak. Tyrkia utførte blant annet omfattende bombeangrep i Nord-Syria og i Irak høsten 2022 og angrep i Irak som irakiske myndigheter har fordømt som et brudd på deres suverenitet.
I Irak har Tyrkia utført over 1 076 angrep i kurdiske områder bare mellom januar og juli, med nye angrep så sent som nå i august. Tyrkias aggresjon i regionen har både rammet sivile og svekket kampen mot IS.
I og med at grunnen til å stanse norsk våpeneksport var at Tyrkia bryter folkeretten (artikkel 51 i FN-charteret) og angriper sine naboland, og den grunnen i høyeste grad fortsatt er til stede, må regjeringen svare på hva som er den reelle grunnen til å gjenåpne for norsk våpeneksport.
UD lenker selv til sine retningslinjer for våpeneksport i pressemeldingen. Der står Stortingets enstemmige vedtak av 1997:

«Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter.»

Erdogan-regimet respekterer verken demokratiske rettigheter eller grunnleggende menneskerettigheter. Tyrkia er ett av landene som fengsler flest journalister i verden, i tillegg til å misbruke rettsvesenet mot både kurdiske og ikke-kurdiske opposisjonelle, samt menneskerettighetsaktivister.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Før eksport av forsvarsmateriell kan finne stad, må det aktuelle mottakarlandet vere godkjend som mottakar av forsvarsmateriell frå Noreg. Det er først når eit land er godkjend, at søknadar kan vurderast einskild i tråd med UD sine retningsliner for handsaming av søknader om eksport av forsvarsmateriell. UD oppdaterer landvurderingar med jamne mellomrom slik at me tek avgjerder basert på oppdatert informasjon. Dette har me no gjort for Tyrkia. Ut ifrå dette vurderer regjeringa at situasjonen har endra seg og at grunngjevinga for suspansjonen frå 2019 ikkje står seg.
For det andre er Tyrkia ein alliert av Noreg i NATO. Norsk eksport av forsvarsmateriell skal til ei kvar tid ivareta våre utanriks- og sikkerheitspolitiske interesser. Støtte til NATO-allierte er vurdert som ei kjerneinteresse i norsk utanriks- og sikkerheitspolitikk. Sentralt i vurderinga til regjeringa er omsynet til Tyrkia sitt ansvar for å sikre NATO sin sørflanke og interesser i og rundt Svartehavet. Tyrkia er avhengig av å skaffe forsvarsmateriell som er kompatibelt med, og som kan integrerast i NATO sine materiellstrategiar, planar og samarbeid for å sikre dette. Eit anna viktig omsyn for normaliseringa er å sikre behovet for auka alliert støtte til Ukraina, som beslutta under NATO-toppmøtet i sommar. Det er i Noreg sine utanriks- og sikkerheitspolitiske interesse at alle NATO-land står samla i vår støtte til Ukraina.
Normalisering av eksporten endrar samstundes ikkje på vurderingane ein må gjere i samband med eksport av norsk forsvarsmateriell til Tyrkia. Eksporten må framleis skje i tråd med regelverk og UD sine retningsliner.
Eg understreker at sjølv om eit land er opna for eksport av norsk forsvarsmateriell, vil departementet ta føre seg konkrete vurderingar i kvar einskild eksportsak.
Dette går mellom anna fram av UD sine retningsliner for handsaming av søknadar om eksport av forsvarsmateriell. Vurderinga inkluderer mellom anna risiko for om materiellet kan nyttast i intern undertrykking, til brot på humanitærretten, militært engasjement i andre land eller avleiing for å nemna noko.
Regjeringa ser med bekymring på menneskerettssituasjonen i Tyrkia og tek den opp med tyrkiske myndigheiter.
Som utanriksminister og konstitusjonelt ansvarleg for norsk eksportkontroll, ser eg risikoen og bekymringa som ligg bak spørsmålet. Alle eksportsakar vil framleis verte grundig og individuelt vurdert i tråd UD sine retningsliner. Samstundes vil eg sørgje for at eksport av norsk forsvarsmateriell skjer i tråd med kjerneinteressene i norsk utanriks- og sikkerheitspolitikk.