Svar
Tonje Brenna: Først vil jeg takke representanten for spørsmålet. For regjeringen er viktig at velferdsordningene fungerer på en måte som er lett tilgjengelig og sikrer at brukerne får den hjelpen de trenger og de ytelsene de har krav på.
Årlig alderspensjon fra folketrygden blir høyere jo senere den tas ut, i tråd med pensjonsreformen og pensjonsforliket på Stortinget i vår. Systemet er utformet slik at de som lever like lenge som det er forutsatt i delingstallene, vil få like mye samlet pensjon over livsløpet om pensjonen tas ut fra 62 år til 75 år. Alderspensjon fra folketrygden kan tas ut helt eller delvis. Pensjonen graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Tilsvarende gjelder for senere endringer. Den enkelte kan likevel ta ut full pensjon eller stanse pensjonen uavhengig av tidligere valg av uttaksgrad.
Reglene for uttak av alderspensjon har som utgangspunkt at den enkelte selv velger når og hvor mye av pensjonen de ønsker å ta ut. Dette varierer fra person til person og kan for eksempel avhenge av om de ønsker å fortsette å arbeide, om de har andre pensjonsordninger eller forsikringsordninger, om partner eller ektefelle fortsatt arbeider eller er pensjonist osv. For å få alderspensjon må den enkelte oppfylle vilkårene, og selv framsette krav om uttak. Personer som mottar uføretrygd ved 67 år blir imidlertid automatisk overført til alderspensjon når de fyller 67 år. Personer med 100 prosent uføretrygd får 100 prosent alderspensjon, mens personer med gradert uføretrygd får alderspensjon med samme uttaksgrad som den tidligere uføregraden. En person som for eksempel mottar 50 prosent uføretrygd, vil dermed få uføretrygden erstattet av 50 prosent alderspensjon. Den automatiske overføringen fra uføretrygd til alderspensjon regnes ikke som en ordinær endring av grad, og det vil si at bruker kan søke om å endre graden før det har gått ett år fra omregningen. Som nevnt kan den enkelte også når som helt ta ut full pensjon eller stanse pensjonen.
Fra fylte 75 år blir ikke delingstallene redusert ytterligere ved senere uttak, og en vil dermed heller ikke få høyere årlig alderspensjon som følge av utsatt uttak etter fylte 75 år. Av den grunn vil derfor alle automatisk få utbetalt 100 prosent alderspensjon fra fylte 75 år.
Det er viktig for meg at systemene legger til rette for at alle, på en enkel og forståelig måte, kan velge løsningen som er riktig for deres situasjon. Det er uheldig dersom noen ender opp med en dårlig løsning som et resultat av at de ikke var klar over egne rettigheter og muligheter knyttet til uttak av pensjon. Den enkelte kan finne oversikt over regelverket for alderspensjon på NAVs nettsider. En kan videre logge inn og få detaljert oversikt over egen opptjening og prognoser for årlig alderspensjon for ulike uttaksaldere. I tillegg til digital veiledning fra chatbot eller veileder, er det mulig å ta kontakt med NAV på et eget telefonnummer for spørsmål om pensjon. Det er også mulig å sende skriftlige spørsmål fra «Ditt NAV».
Personer som mottar uføretrygd får tilsendt orienteringsbrev om alderspensjon fire måneder før de når øvre aldersgrense for uføretrygd (67 år). I brevet framgår det at uføretrygden opphører og regnes om til alderspensjon måneden etter at en fyller 67 år, med samme uttaksgrad i alderspensjon som i uføretrygden. Videre opplyses det om at bruker likevel kan vente med å ta ut alderspensjon, velge en annen uttaksgrad (enn tilsvarende uføregraden) og/eller stanse eller endre alderspensjonen på et senere tidspunkt. Bruker opplyses om at hen må søke om slike endringer senest én måned i forkant av måneden det søkes endring fra.
Nær 19 000 personer mottar gradert alderspensjon per juni 2024. De aller fleste av disse har ikke vært uføre og har selv valgt å ta ut gradert alderspensjon for å spare deler av pensjonen til senere. Det er heller ikke nødvendigvis slik at arbeidsinntekt er den eneste inntektskilden utover alderspensjon fra folketrygden, og det kan være personer som ønsker gradert alderspensjon selv om de har lav eller ingen samtidig inntekt fra arbeid.
Ettersom bakgrunnen for spørsmålet gjelder en person som har mottatt gradert uføretrygd og som har blitt overført til gradert alderspensjon ved 67 år, har jeg innhentet statistikk om følgende undergruppe:
Personer som var i alderen 67–74 år ved utgangen av 2022, og som
• mottok uføretrygd med uføregrad lavere enn 100 prosent ved utgangen av året personen fylte 66 år
• ikke mottok alderspensjon ved utgangen av året personen fylte 66 år
• mottok gradert alderspensjon ved utgangen av 2022
Denne gruppen utgjorde 574 personer, hvorav 256 personer var registrert med pensjonsgivende inntekt og 318 personer ikke var registrert med pensjonsgivende inntekt. Til sammenlikning utgjorde befolkningen i alderen 67–74 år om lag 366 000 personer i 2022.
Gjeldende praksis om automatisk utbetaling av alderspensjon til personer som mottar uføretrygd ved fylte 67 år er et unntak fra hovedregelen om at en selv må framsette krav dersom en ønsker en ytelse fra folketrygden. Bakgrunnen for dette unntaket er at personer som mottar uføretrygd har en varig inntektssikring fra folketrygden, og at de dermed antas å ha et fortsatt tilsvarende behov for inntektssikring gjennom alderspensjon når uføretrygden opphører. Jeg mener derfor at gjeldende praksis med automatisk overføring fra uføretrygd til alderspensjon er hensiktsmessig for brukerne. Det store flertallet av de som mottar full uføretrygd er ikke registrert med et arbeidsforhold, og jeg mener det er rimelig å anta at disse har behov for full alderspensjon når uføretrygden opphører ved fylte 67 år. Samtidig er flertallet av personene som mottar gradert uføretrygd registrert med et arbeidsforhold, og arbeidsforholdet trenger ikke nødvendigvis opphøre selv om en når øvre aldersgrense for uføretrygd. Personer med gradert uføretrygd og et arbeidsforhold kan, på lik linje med arbeidsføre, ha et ønske om å vente med uttak av full alderspensjon til de er helt ute av arbeidslivet. På bakgrunn av dette mener jeg det er gode grunner til at uføre må ta et aktivt valg dersom de ønsker å ta ut alderspensjon utover uføregraden.
Et alternativ til gjeldende praksis kunne likevel være å innvilge 100 prosent alderspensjon til alle som mottar uføretrygd ved 67 år, slik representanten beskriver. Dette ville innebære at Arbeids- og velferdsetaten foretar et valg på vegne av den gruppen yrkesaktive som også har en gradert uføretrygd om når og hvor mye de skal ta ut i alderspensjon. Det vil i så fall være viktig at informasjonsbrev utformes på en slik måte at det ikke blir oppfattet som en forventning at de som er delvis arbeidsføre skal slutte i arbeid ved fylte 67 år. Det er også viktig at den enkelte da gjøres klar over at dette vil medføre lavere årlig pensjonsnivå enn de vil få dersom de utsetter uttak. En slik praksis vil kunne kreve en lovendring som gir unntak fra det som følger av folketrygdloven § 22-13 første ledd, om at en selv må sette fram krav om ytelser fra folketrygden.
Statistikken indikerer at det er relativt få uføre som mottar gradert alderspensjon og som ikke har pensjonsgivende inntekt ved siden av alderspensjonen. Jeg vurderer at informasjonen som gis til mottakere av uføretrygd i forkant av overgang til alderspensjon opplyser brukerne på en god måte, og at regelverket legger til rette for at bruker selv kan velge uttaksgrad i alderspensjon dersom en ønsker at denne avviker fra gjeldende uføregrad. Jeg kan likevel ikke utelukke at det kan oppstå tilfeller der informasjonen ikke har vært god nok, både når det gjelder pensjon og andre velferdsytelser. Jeg er derfor opptatt av å styrke Arbeids- og velferdsdirektoratets mulighet til å gi best mulig informasjon til alle. Arbeids- og velferdsdirektoratet har også opplyst meg om at de aktivt jobber med å forbedre informasjon, slik at den blir bedre og lettere å forstå.
Jeg vil derfor ikke ta initiativ til å endre praksis for overgangen fra gradert uføretrygd til gradert alderspensjon nå.