Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Hvilke incentiver for karbonfjerning (negative utslipp) vil regjeringen innføre, og kan regjeringen avklare hvordan EUs bokføringsregler slår ut dersom Norge ønsker å rapportere negative utslipp i oppfyllelse av våre klimaforpliktelser i ESR og ETS?

Begrunnelse

I 2022 foreslo Høyre på Stortinget at:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ekstern utredning av virkemidler for samfunnsøkonomisk riktig prising av negative utslipp, slik som negativ CO₂-avgift eller omvendte auksjoner, og vurdere muligheten for at støtte til CO₂-fjerning (negative utslipp) kan kombineres med salg av klimakreditter.»

Miljødirektoratet gjennomførte en utredning og anbefalte i 2023 innføring av en «omvendt» avgift tilsvarende det de har i USA eller «omvendte auksjoner» som nå innføres i Danmark og Sverige. Dette har regjeringen foreløpig ikke fulgt opp.
Samtidig pågår det en diskusjon om hvordan negative utslipp skal rapporteres innad i EU. EU-kommisjonen har presisert at dette ikke er avklart, og de skal legge fram et forslag som omfatter bokføring av karbonfjerning innen 31. juli 2026.
Det har lenge blitt lagt til grunn at negative utslipp kan bokføres i ESR – innsatsfordelingsforordningen i oppfyllelsen av Norges klimamål, men nå er det usikkert om dette stemmer. Det kan ha konsekvenser, blant annet for muligheten til å bokføre negative utslipp fra Langskip-prosjektet. Jeg viser til brev fra statsråd Bjelland Eriksen til kommisær Wopke Hoekstra datert 14. mars 2024. Jeg ber om oppdatert informasjon om utfallet av denne brevvekslingen.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: FNs klimapanel er klare på at karbonfjerning er viktig for at verden skal klare å nå klimamålene. Karbonfjerning betyr at man fjerner CO₂ fra atmosfæren. Karbonfjerning omtales også som «negative utslipp», og finnes i to hovedformer: Naturlig, for eksempel gjennom skog som vokser og som dermed suger til seg CO₂ gjennom sin levetid, og teknologisk, slik som fangst og lagring av biogen CO₂ (bio-CCS) eller direktefangst av CO₂ fra omgivelsesluft (DAC). CO₂ som fanges gjennom disse teknologiske løsningene kan enten lagres permanent under bakken i geologiske formasjoner (karbonfangst og lagring) eller brukes som innsatsfaktor i produkter (karbonfangst og -bruk/«CCU»). Fangst og lagring av CO₂ fra fossile kilder bidrar ikke til negative utslipp.
Den 6. februar 2024 la Kommisjonen frem en melding om EUs klimamål for 2040 og en melding om industriell karbonhåndtering. At de to dokumentene ble lagt frem samtidig er ikke tilfeldig. EU anerkjenner her at karbonfjerning er en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Teknologisk karbonfjerning må likevel kunne sies å være et relativt nytt område i klimapolitikken. Det gjenstår enkelte uavklarte spørsmål. Dette gjelder både hvordan karbonfjerning kan bokføres i utslippsregnskapene og – i forlengelsen av det bokføringstekniske – hvordan myndighetene kan legge til rette for at aktørene kan gjennomføre konkrete prosjekter (virkemidler og insentiver).
Bokføring:
I desember 2021, under klimatoppmøtet i Glasgow (COP26), ble det enighet om at stater kan inkludere karbonfjerning for å nå sine klimamål under Parisavtalen. Dette betyr at Norge kan bokføre negative utslipp fra norsk territorium både i oppfyllelsen av sitt klimamål under Parisavtalen og målene som er lovfestet i klimaloven.
EU-regelverket åpner foreløpig ikke for bokføring av negative utslipp fra teknologisk karbonfjerning. De kvotepliktige bedriftene kan ikke oppfylle sin kvoteplikt i EUs kvotesystem (EU ETS) gjennom negative utslipp. Landene kan heller ikke oppfylle sine forpliktelser under EUs innsatsfordelingsforordning (ESR) gjennom negative utslipp. Dette ble senest bekreftet i april 2024 da Kommisjonen fikk flertall for sitt forslag om å endre forordning (EU) 2020/1208, et teknisk regelverk om bokføring under innsatsfordelingen. Med de siste endringene fremgår det nå eksplisitt av forordningen at negative utslipp skal holdes utenfor når landene beregner sine utslipp under innsatsfordelingen.
I forbindelse med vedtak om endringer i forordningen leverte Kommisjonen en egen uttalelse. I uttalelsen skriver Kommisjonen at den anerkjenner og støtter nøkkelrollen som industriell karbonfjerning (inkludert Bio-CCS) vil måtte spille i oppfyllelsen av EUs klimamål og for å veie opp for utslipp fra sektorer med begrenset kuttpotensial. Den skriver videre at det er behov for mer analyse om hvordan negative utslipp skal bokføres i EU-regelverket.
I forkant av vedtak av Kommisjonens forslag om å endre den relevante forordningen sendte klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen et brev til EUs klimakommissær Wopke Hoekstra, datert 14. mars 2024. I brevet ba statsråd Bjelland Eriksen EU revurdere sitt standpunkt om at teknologisk karbonfjerning ikke skulle kunne telle med i oppfyllelsen av EU-regelverket. I et etterfølgende møte mellom statsråd Bjelland Eriksen og kommissær Hoekstra forklarte kommissæren at Kommisjonen følger EU-enigheten som fremgår av fortalepunkt 17 i revidert innsatsfordeling (forordning 2023/857). Der ber Rådet og Europaparlamentet om at Kommisjonen skal komme tilbake til spørsmålet om bokføring av negative utslipp etter man endelig har vedtatt forordningen som etablerer et frivillig sertifiseringsrammeverk for permanent karbonfjerning, karbonlandbruk og karbonlagring i produkter.
Som representanten påpeker fremgår det i klimakvotedirektivets artikkel 30 nr. 5 at Kommisjonen innen 31. juli 2026 skal vurdere hvordan karbonfjerning kan inkluderes i kvotesystemet. Kommisjonen skal i samme tidsrom vurdere om det er hensiktsmessig å innlemme avfallsforbrenning i EUs kvotesystem. Disse vurderingene kan munne ut i lovforslag fra Kommisjonen. Fra regjeringens side vil vi følge godt med og spille inn eventuelle norske posisjoner.
Status når det gjelder bokføring i EU-regelverket er med andre ord at landene foreløpig ikke kan benytte negative utslipp til å oppfylle sine forpliktelser under innsatsfordelingen, men at Kommisjonen vil komme tilbake til denne problemstillingen innen sommeren 2026.
Virkemidler og insentiver:
I løpet av 2024 har regjeringen fått oversendt to utredninger om virkemidler for å bidra til realisering av flere karbonfangstprosjekter:
i) Oslo Economics har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en utredning om virkemidler for industriell karbonfjerning,
ii) Oslo Economics og Sintef Energi har på oppdrag fra Energidepartementet kartlagt virkemidler som kan legge til rette for CO₂-fangst i norsk industri og avfallsforbrenning.
Regjeringen arbeider med å vurdere hvordan den vil følge opp disse rapportene.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til klima- og miljøministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar