Skriftlig spørsmål fra Grunde Almeland (V) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2766 (2023-2024)
Innlevert: 11.09.2024
Sendt: 12.09.2024
Besvart: 19.09.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Grunde Almeland (V)

Spørsmål

Grunde Almeland (V): Hvor langt har regjeringen kommet i arbeidet med å følge opp stortingsvedtaket om å hensynta Datatilsynets bekymringer knyttet til informasjonsfrihet i lov og eventuell forskrift knyttet til DNS-blokkering av utenlandske nettsider som tilbyr pengespill?

Begrunnelse

Kultur- og likestillingsministeren opplyser i sitt svar på mitt forrige skriftlige spørsmål knyttet til saken, at anmodningsvedtaket fra Stortinget er tilstrekkelig fulgt opp ved departementet har tatt med Datatilsynet i arbeidet med å oppklare og vurdere behovet for forskriftsbestemmelser etter lovhjemmel i lovregel om DNS-blokkering av pengespill, og lagt særlig vekt på deres vurdering.
I brevet datert 19.juni, som statsråden refererer til, opplyser imidlertid Datatilsynet følgende:

«Vi har heller ikke tatt stilling til hvorvidt det er behov for å vedta egne forskriftsbestemmelser for å ivareta andre hensyn enn personvernhensyn.»

I anmodningsvedtaket ber Stortinget regjeringen om å svare ut bekymringene knyttet til inngrepet som gjøres i befolkningens informasjonsfrihet, ikke bare i personvernet. Datatilsynet har i den etterfølgende dialogen med departementet ikke tatt stilling til hvordan deres bekymringer knyttet til informasjonsfrihet skal ivaretas.
I tidligere høringsrunder har Datatilsynet skrevet følgende om denne bekymringen:
Fra høringssvar datert 02.11.2021, første høringsrunde:

«DNS-blokkering vil bli en utfordring for internettets funksjonalitet. Det er en stor fare for at DNS-blokkeringen også vil omfatte lovlig informasjon.»

Og videre fra høringssvar dater 25.05.2023, andre høringsrunde:

«Vi påpeker avslutningsvis, som i høringssvaret av 2. november 2021, at DNS-blokkering på generelt grunnlag utfordrer internettets funksjonalitet. Det er en stor fare for at DNS-blokkeringen også vil omfatte lovlig informasjon. Å forhindre at brukere får tilgang til lovlig informasjon på internettet vil kunne gi et personvernproblem. At Norge nå ønsker å benytte DNS-blokkering på nye områder vil medføre at norske myndigheter begrenser mulighetene for brukere fra Norge å nå informasjon som er tilgjengelig fra andre land.»

Disse bekymringene synes verken å ha blitt adressert av departementet eller besvart av Datatilsynet.
Jeg vil minne om at det i Stortingets anmodningsvedtak fra en samlet opposisjon var tydelig at man skulle hensynta bekymringer knyttet til både personvern og informasjonsfrihet i forskriftsarbeidet. Jeg håper statsråden kan rapportere til Stortinget om hvor langt man har kommet i dette arbeidet, og hvordan det har blitt gjort.

Lubna Boby Jaffery (A)

Svar

Lubna Boby Jaffery: Som jeg tidligere har redegjort for, anser jeg anmodningsvedtaket tilstrekkelig fulgt opp, og vil orientere om dette i Kultur- og likestillingsdepartementets budsjettproposisjon for budsjettåret 2025.
At loven og lovproposisjonen allerede følger opp Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern, har Datatilsynet selv bekreftet i deres brev til departementet 19. juni 2024. Her skriver Datatilsynet bl.a. at «[d]epartementet har som kjent fulgt denne anbefalingen (…) i lovforslaget.» Anbefalingen det siktes til, er at driften av landingssiden legges til internettilbyderne i stedet for til offentlige myndigheter, slik at Lotteritilsynet ikke kan spore trafikken og dermed heller ikke behandle denne typen personopplysninger. Datatilsynet skriver også i brevet at de ikke har identifisert konkrete behov for å vedta egne forskriftsbestemmelser for å ivareta de personvernmessige sidene av forslaget.
Når det gjelder informasjonsfriheten, så ser jeg ikke hvordan vi skal kunne ivareta denne ytterligere gjennom forskriftsbestemmelser. Det er åpenbart at et forslag om å blokkere folks tilgang til ulovlige pengespillnettsteder også innebærer et inngrep i folks mulighet til å få informasjon om hvordan disse pengespillene er utformet og fungerer. Men dette er kommersielle ytringer som i liten grad forstyrrer ytringsfrihetens funksjon når det gjelder sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdanning. Staten har derfor en vid skjønnsmargin når det gjelder å regulere denne typen ytringer.
Videre følger det allerede av loven og lovproposisjonen at dersom et ulovlig pengespillnettsted mot formodning også skulle inneholde lovlig innhold som utgjør viktige bidrag i samfunnsdebatten, så er dette selvsagt noe som skal inngå i den forholdsmessighetsvurderingen som Lotteritilsynet er pålagt å gjøre før de kan fatte et vedtak om DNS-blokkering. Denne sikkerhetsventilen ble innført nettopp for å unngå uforholdsmessige inngrep i ytrings- og informasjonsfriheten. Det følger derfor av lovbestemmelsen at det bare kan gis pålegg om DNS-blokkering dersom hensynene som taler for å gi pålegg, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre:

«Det kan bare gis pålegg etter første ledd dersom hensynene som taler for å gi pålegg, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal interessene som tilsier DNS-blokkering, avveies mot interessene til internettilbydere pålegget retter seg mot, og til innehaveren av nettstedet, hensynet til informasjons- og ytringsfriheten og andre berørte interesser. (…) Dersom grunnlaget for et pålegg etter første ledd ikke lenger er til stede, skal Lotteritilsynet oppheve pålegget dersom innehaveren av nettstedet krever det.»

Hensynet til informasjons- og ytringsfriheten er altså eksplisitt nevnt som en ulempe ved DNS-blokkering som må avveies mot hensynene som taler for å gi pålegg.
Representanten ønsker likevel at regjeringen skal lage en egen forskrift som ivaretar informasjonsfriheten ytterligere enn det som allerede fremgår av lovbestemmelsen. Jeg ser ikke dette som hensiktsmessig per i dag. Det er krevende å skulle forutse hvilke saksbehandlingsregler det eventuelt vil bli behov for å forskriftsregulere, før bestemmelsen i er tatt i bruk. Jeg mener derfor vi bør vente til den nye lovbestemmelsen er trådt i kraft og har fått virke en stund, før vi tar stilling til behovet for å gi ytterligere regler. Jeg kan forsikre representanten om at dersom Lotteritilsynet mot formodning skulle praktisere den lovfestede forholdsmessighetsvurderingen på en utilsiktet måte, slik at det gjøres uforholdsmessige inngrep i publikums informasjonsfrihet i strid med lovens ordlyd, så vil jeg straks ta nødvendige grep for å hindre at denne praksisen fortsetter.
Siden det er befolkningens informasjonsfrihet som er bekymringen, så vil jeg minne om at en DNS-blokkering ikke bare innebærer en negativ begrensning i publikums frihet til å motta informasjon om innholdet i og utformingen av uregulerte pengespilltilbud. Landingssiden som forbrukerne omdirigeres til, vil også utstyre folk med viktig informasjon om at nettstedet de har forsøkt å kontakte, mangler tillatelse og dermed ikke er underlagt de samme ansvarlighetstiltakene som de norske, lovlige pengespillene. Den manglende tillatelsen innebærer videre at forbrukeren risikerer ikke å få utbetalt sin gevinst fra slike pengespill, som følge av at norske banker stopper transaksjonene som del av betalingsformidlingsforbudet. Dette utgjør også informasjon som publikum har en vesentlig interesse av å motta som en del av informasjonsfriheten. Dette gjør seg i enda større grad gjeldende sett i lys av at tidligere undersøkelser har indikert at så mange som fem av ti nordmenn ikke vet eller er usikre på hvem som har lov til å tilby pengespill i Norge. DNS-blokkering kan i denne sammenheng være viktig, fordi det gir befolkningen informasjon som gjør dem i stand til å orientere seg og til å ta informerte valg.