Skriftlig spørsmål fra Morten Wold (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:2765 (2023-2024)
Innlevert: 11.09.2024
Sendt: 12.09.2024
Besvart: 20.09.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Morten Wold (FrP)

Spørsmål

Morten Wold (FrP): Hva er rasjonale for at ONCOTYPE DX ikke ble godkjent for den store pasientgruppen uten spredning av kreft når den kliniske dokumentasjon er best i klassen, testen er kostnadseffektiv og kostnadsbesparende ifølge nasjonale og internasjonale metodevurderinger, og retningslinjer ellers i verden anbefaler bruk av denne testen i denne gruppen?

Begrunnelse

Gentesten ONCOTYPE DX ble nylig godkjent etter over 3 år i systemet for Nye Metoder, til en liten gruppe brystkreftpasienter med spredning av kreft til lymfeknuter i armhulen.
PROSIGNA er den gentesten som først ble godkjent innført innenfor rammen av kliniske studier for gruppen brystkreftpasienter, dette på tross av en inkonklusivmetodevurdering som ikke kunne vise at testen var kostnadseffektiv og ikke kunne brukes til å forutsi nytte av cellegift for den individuelle pasient. At ikke ONCOTYPE DX (ODX) godkjennes for denne pasientgruppen antas må bero på en misforståelse i Beslutningsforum og som nå resulterer i at alle brystkreftpasientene i denne store gruppen blir diskriminert fra den beste testen og som kan bidra til at mange kvinner slipper cellegift.
PROSIGNA mangler kliniske studier som kan dokumentere prediktiv informasjon for hvem som sannsynligvis ha nytte av cellegift eller ikke, den gir kun et prognostisk svar på sykdomsutvikling fordelt på fire subgrupper. ODX har med sine uavhengige prospektive randomiserte studier oppnådd såkalt «level 1a» evidens, noe de er alene om. Denne kliniske dokumentasjonen har vakt stor oppsikt verden over og har ført til at ODX er den mest brukte gentesten for hormonfølsom/HER2-negativ brystkreft.
Avgjørelsen gjort nylig av Beslutningsforum er uforståelig og er en særnorsk beslutning som ikke står i forhold til dokumentasjonen som ODX kan vise til, ikke minst for N0 pasientgruppen. FHIs metodevurdering viser svært sterke og sikre resultater på kostnadseffektivitet og kostnadsbesparelser for helsevesenet dersom ODX brukes rutinemessig i klinikk. Det påpekes både i metodevurdering og fra Sykehusinnkjøp at ODX ikke er sammenlignet med PROSIGNA.
Det er en urimelig forskjellsbehandling av disse to gentestene som underlig nok har ført til at den med dårligst dokumentasjon og verdi for pasient og helsevesen er favorisert og gitt monopol for en stor gruppe pasienter med stort medisinsk behov. PROSIGNA er fortsatt under forskning og utvikling, mens ODX ligger mange år foran og er ferdig utviklet.

Jan Christian Vestre (A)

Svar

Jan Christian Vestre: Brystkreft er den mest vanlige krefttilstanden blant kvinner. Forekomsten har økt de siste årene, i alle aldersgrupper. Behandlingen av brystkreft har bedret seg gjennom mange år og dødeligheten har gått ned. Kreft er det fagområdet der utviklingen er kommet lengst når det gjelder bruk av persontilpasset medisin i diagnostikk og behandling.
Regjeringen vil at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og at det skal legges godt til rette for dem som rammes av kreft. Vi vil legge fram en ny nasjonal kreftstrategi, som vil peke ut viktige målsettinger for de kommende årene.
Den diagnostiske metoden stortingsrepresentanten viser til er en molekylær genprofilanalyse for å predikere nytte av kjemoterapi for utvalgte pasienter med brystkreft. Metoden ble behandlet i Beslutningsforum for Nye metoder 26. august d.å. I beslutningen heter det at molekylær genprofilanalyse (Onkotype DX) kan innføres som en del av beslutnings-grunnlaget for å predikere nytten av kjemoterapi hos pasienter som er østrogen reseptor positiv (ER+) og human epidermal vekst faktor reseptor 2 negativ (HER2-) med tidlig stadium invasiv brystkreft, som er postmenopausale og lymfeknutepositive. Hos pasienter som er postmenopausale og lymfeknutepositive kan Oncotype DX fylle et udekket behov. Pasienter som er ER+, HER2- og lymfeknutenegative med tidlig stadium invasiv brystkreft, har allerede en tilgjengelig test til samme formål og det er ikke dokumentert merverdi av Oncotype DX. Beslutningen forutsetter samme kostnadsnivå som grunnlaget for beslutningen i Beslutningsforum.
Det er de regionale helseforetakene som gjennom Nye metoder vurderer og beslutter hvilke behandlinger som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten, i tråd med Stortingets beslutning. Beslutninger om innføring av ny diagnostikk er begrunnet i vurderingen av prioriterings-kriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Ved vurdering av medisinsk utstyr og diagnostiske tester er det i tillegg andre forhold som beslutningstakere må ta hensyn til. Dette kan være forhold knyttet til implementering av testen i tjenesten, slik som nødvendig kompetanse og infrastruktur for likeverdig tilgang til diagnostikken. Dersom flere diagnostiske produkter med liknende eller overlappende bruksområde finnes eller forventes å komme på markedet, kan det også fordre faglige og anskaffelsesmessige vurderinger.