Irene Ojala (PF): Klimaendringer og en uforutsigbar krigersk nabo i øst krever at staten må skjøtte sin oppgave med å gi befolkningen i Finnmark trygghet når det gjelder liv og helse.
Er statsråden komfortabel med at viktige helsepolitiske avgjørelser tas av administrerende direktør ved Finnmarkssykehuset hvor styret bare blir orientert om beslutningen og der pasienter, berørte kommuner og fagfolk som står i førstelinjen ikke inkluderes i prosessen?
Begrunnelse
Befolkningen i Finnmark opplever stor usikkerhet om spesialisthelse- og sykehustilbud i fylket. I tillegg fungerer ikke Pasientreiser tilfredsstillende.
På styremøte i Finnmarkssykehuset 27.august ba administrerende direktør om fullmakter til en raskere omstillingsprosess. Det skal gjennomføres ytterligere endringer i organisering, struktur og nedskalering av livsviktige spesialisthelsetjenester i Finnmark. Antall ansatte skal ned, samtidig som det forventes at de skal jobbe mer effektivt og pasientnært. Resultatet blir raskt utkjørte medarbeidere som blir sykemeldte eller slutter. Det har også en kostnad.
Dette skjer uten å involvere ansatte, pasienter og pårørende i en åpen og tidsriktig prosess. Det tsr heller ikke hensyn til demografi, geografi, klimautfordringer og uværsstatstikker i Finnmark.
Pasientfokus er klar over at Finnmarkssykehuset HF ikke er ansvarlig for samfunnsutviklingen, totalforsvar, totalberedskap eller styrket bosetningen. Det ansvaret er det Stortinget og regjeringen som har. Stortinget har bevilget 40 millioner kroner til Alta og samme beløp til Kirkenes. Stortinget har også bevilget penger til rekrutering av personell. En klausul om at foretaket må løse oppdraget på en måte som er i tråd med totalforsvar, totalberedskap og forsvarskommisjonens rapporter burde være et minstekrav.
Da Stortinget sist vår behandlet flere saker om endringer i helsetilbudet i Finnmark, stemte stortingsflertallet mot politisk inngripen – og tillot at Finnmarkssykehusets ledelse fortsatte nedbyggingen av helsetilbudet, blant annet dagkirurgien i Alta. Et helt fagmiljø ble rasert på få uker.
Dette stikk i strid med råd fra Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen, Fagmilitære råd og Sykehusutvalget.
Forsvarskommisjonen
Forsvarskommisjonen mener det er behov for en omfattende satsing på sikkerhet, forsvar og beredskap. Kommisjonen trekker spesielt fram situasjonen i Finnmark:
«Den negative befolkningsutviklingen i Finnmark fortjener særlig oppmerksomhet. Bosetning er viktig for suverenitetshevdelse, og kan heve terskelen for militær aggresjon. Lokalkunnskap er viktig for Forsvaret i hele landet, og særlig i Finnmark.», jf. NOU 2023: 14, kapittel 6.5.
Totalberedskapskommisjonen
Totalberedskapskommisjonen tar også til orde for styrket beredskap i nordområdene, jf. NOU 2023: 17.
I kapittel 9 om beredskap i nordområdene innleder kommisjonen med å legge til grunn at det å opprettholde befolkningen i Finnmark er et sikkerhetspolitisk anliggende:
«Dette betyr at offentlige arbeidsplasser, sengeplasser på sykehusene og flyruter, har nasjonal betydning.»
Finnmarkssykehusets ledelse har et innsparingsmål på 300 millioner kroner per år, eller 820.000 kroner per dag.
Av sikkerhetspolitiske- og utenrikspolitiske årsaker, samt at Finnmark er viktig for Nato-landene Finland og Sverige er det, slik Pasientfokus ser det, viktig at spesialisthelsetjenesten i hele Finnmark bygges opp - fordi "Det må bo folk i Finnmark av sikkerhet- og utenrikspolitiske årsaker." Jf.. statsministeren og utenriksministerens tidligere uttalelser på møter blant annet Kirkenes, Tromsø og i taler på Stortinget.
Det kan se ut som den ene statlige handa ikke vet hva den andre gjør når helsetilbudet i Finnmark bygges ned samtidig som det er et ønske at det skal bo folk i fylket av sikkerhetspolitiske grunner.