Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2749 (2023-2024) Innlevert: 10.09.2024 Sendt: 11.09.2024 Besvart: 18.09.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Hege Bae Nyholt (R): Har statsråden statistikk/forskning på sammenhengen mellom lang reisevei og/eller at elever bor på hybel og grad/sannsynlighet for at eleven dropper ut av skolen og kan jeg i så fall få denne oversikten fra årtusenskiftet og frem til i dag?
Kari Nessa Nordtun: Det er fylkeskommunene som har ansvar for opplæringen til alle elever i videregående opplæring, også borteboere. Det er avgjørende at fylkeskommunene har oversikt over, følger med på og følger opp egne elever som trenger ekstra hjelp og støtte for å fullføre videregående opplæring.Det finnes ikke nasjonal statistikk som gjør det mulig å si noe om sammenhengen mellom elevenes bosituasjon og karakterer og frafall i videregående opplæring. Det finnes noe forskning om tema, gjengitt under. Jeg gjør oppmerksom på at dette ikke kan anses som en uttømmende liste over all relevant forskning om borteboere og frafall. I 2010 publiserte Senter for økonomisk forskning (SØF) rapporten «Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring». Undersøkelsen tar utgangspunkt i elever som begynte i videregående opplæring i 2002. Heller ikke SØF hadde tilgang på data om elevenes reelle bosituasjon. De belyste derfor problemstillingen indirekte gjennom å undersøke hva geografisk nærhet til antall skoler/antall studieretninger (det som i dag heter utdanningsprogram) har å si for elevenes sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring. Forskernes antakelse er at elever som bor på steder med få utdanningstilbud i nærområdet, har større sannsynlighet for å måtte flytte fra hjemstedet og bli borteboere. Forskerne konkluderer med at geografisk nærhet til mange studieretninger øker sannsynligheten for at eleven fullfører videregående opplæring, men effekten er forholdvis liten. Forskerne er særlig opptatt av de tre nordligste fylkene, der frafallet er størst, avstandene er størst og omfanget av borteboere trolig er størst. I oppsummeringen konkluderer de som følger: «Fullføringsgraden (både på normert tid og innen 5 år) er klart lavere i Nord-Norge enn i resten av landet, og dette er spesielt framtredende for elever på yrkesfaglige studieretninger. Det er av stor interesse å undersøke om det store frafallet har sammenheng med lange reiseavstander i Nord-Norge, og ønsket om å belyse dette var en viktig årsak til at målene på geografisk nærhet til utdanningstilbudet ble utviklet. Kan den lave fullføringsgraden i Nord-Norge forklares ved liten tilgang på studieretninger og skoler i nærheten av bostedet? Det viser seg at dette ikke er tilfelle. De tre nordnorske fylkene skiller seg ut med lav fullføringsgrad også når det kontrolleres for geografisk avstand til utdanningstilbudet.» På oppdrag fra Nordland fylkeskommune skrev Oslo Economics i 2022 rapporten «Kartlegging av borteboende elever i Nordland». Forskerne gjennomførte en spørreundersøkelse blant elever i fylket, både borteboende og hjemmeboende. I tillegg intervjuet de ansatte ved 14 av 16 offentlige videregående skoler i Nordland. Kontaktpersonene ved skolene fortalte om hvordan de opplever bosituasjonen og skolehverdagen til borteboende elever sammenlignet med hjemmeboende elever. I oppsummeringen av rapporten skriver forskerne:«Informasjonsinnsamlingen vår tyder på at borteboende elever i Nordland i det store og hele klarer seg godt på skolen og at de i liten grad skiller seg fra hjemmeboende elever når det gjelder trivsel, mestring og deltakelse på skolen.»Selv om disse to rapportene langt på vei konkluderer med at det ikke er elevenes bosituasjon som er hovedgrunnen til frafall, kan en del borteboere likevel ha særskilte utfordringer i skolehverdagen. Samtidig er det også verdt å nevne at det finnes fylker med store avstander som har hatt svært god utvikling på fullføringen. Finnmark har riktignok fremdeles den laveste andelen som fullfører videregående opplæring i landet, men ingen fylker har hatt en større økning det siste tiåret. Andelen som fullfører har økt med 20 prosentpoeng i Finnmark de siste 11 årene, mot 10 prosentpoeng alle fylker sett under ett. Det viser at samlet og helhetlig innsats over tid for at flere skal fullføre kan gi ønskede resultater, uavhengig av geografien i fylket.I ny opplæringslov, gjeldende fra 1. august i år, er fylkeskommunenes plikter til og ansvar for oppfølging av elevenes retter til fullføring av videregående opplæring ytterligere forsterket og tydeliggjort.