Skriftlig spørsmål fra Olve Grotle (H) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Olve Grotle (H): Kva vil statsråden gjere for å sikre berekraftig kystfiske etter pelagiske artar som brisling, makrell, hestmakrell og sild utanfor vassdrag med oppgang av anadrom laksefisk?

Begrunnelse

Notfiske etter pelagiske artar er svært viktig for kystfiskeflåten. I pelagiske fiskeri er ein avhengig av å fiske på det tidspunktet og staden der fisken er tilgjengelig, då dette er vandrande artar.
Statsforvaltarar har etter nye retningslinjer frå Miljødirektoratet i 2021, revidert sine forskrifter om regulering av fiske utanfor vassdrag med anadrome laksefisk. Forskriftene har som føremål å verne anadrom laksefisk ved mellom anna etablering av munningsfredingssoner med restriksjonar på fiskeaktivitet. Verneforskriftene forbyr i ulik grad mellom anna notfiske etter brisling, makrell, hestmakrell og sild.
Notfiske, inkludert fiske med lys, er effektive fiskeri med minimalt bifangst. Det er ingen statistikk, forskingsrapportar eller anna dokumentasjon som tilseier at bifangst av anadrom laksefisk i notfiske etter pelagiske arter er eit reelt problem. Det er derimot dokumentert at fisket med nót etter pelagiske artar er svær miljøvenleg form for mathausting, med tanke på lågt forbruk av drivstoff. Dersom område der stimar står samla blir utilgjengelege, risikerer ein mindre effektivt og mindre miljøvenleg fiske i form av meir leiting og færre mengder fisk per fangst.
Det er fiskerimyndigheitene som er ansvarleg for forvalting av mellom anna fisket etter saltvassartar. Likevel har ein her eksempel på at miljømyndigheitene utan tilstrekkeleg grunnlag skapar restriksjonar for miljøvenleg yrkesfiske etter pelagiske artar.

Svar

Tore Onshuus Sandvik: Antallet Atlanterhavslaks som kommer tilbake fra havet for å gyte (innsiget) har vært historisk lavt de siste årene. Fangsttallene for årets sesong viser at 2024 ligger an til å bli enda dårligere enn de foregående årene, og dermed ha det svakeste innsiget av laks som noen gang er registrert. Med bakgrunn i det svake innsiget vedtok Miljødirektoratet i juni i år å stanse fisket etter laks og sjøørret i 33 elver fra svenskegrensa i sør til og med Trøndelag. Sjølaksefisket ble også stanset på samme strekning. Den negative utviklingen viser at bestandene av anadrom laksefisk trenger god beskyttelse.
Det følger av lakse- og innlandsfiskloven at statsforvalteren kan fastsette forskrift som forbyr eller regulerer alt fiske ved utløpet av vassdrag som har bestander av anadrom laksefisk. Bakgrunnen for denne regelen er at de anadrome artene er ekstra sårbare for fiske i munningsområdet utenfor elvene. I perioder med lav vannføring vil fiskene måtte vente på mulighet til å vandre opp i elva. Sjøaure med mye lakselus vandrer tidlig tilbake til elva og oppholder seg i munningsområdet. Dette gjør at ekstra restriksjoner på fiskeaktivitet må vurderes, og da særlig for bestander som er naturlig fåtallige eller sterkt reduserte som følge av ulike påvirkninger.
På bakgrunn av den negative utviklingen for anadrom laksefisk, ba Miljødirektoratet i 2021 Statsforvalterne om å fastsette eller revidere forskrifter om regulering av fiske utenfor vassdrag med anadrome laksefisk. Forskriftene har hjemmel i lakse- og innlandsfiskloven og inkluderer fiske etter saltvannsfisk. Ifølge Miljødirektoratets retningslinjer for dette arbeidet, skulle Statsforvalterne også vurdere behovet for restriksjoner på notfisket etter blant annet brisling nær vassdragene. Et slikt fiske innebærer å stenge inne og snurpe sammen fisk fra et større område av gangen, og metoden kan ikke skille mellom de ulike pelagiske fiskeartene som er til stede. Ettersom brisling og tobis er viktige næringsemner for anadrom laksefisk, er det en risiko for at laks og sjøørret som oppholder seg i samme område som byttefisken vil kunne bli tatt som bifangst i et slikt fiske.
Det stemmer at kunnskapsgrunnlaget rundt bifangst av anadrom fisk ved notfiske etter marine arter er mangelfullt, men vi vet at det er en risiko for slik bifangst, og at risikoen øker jo nærmere vassdragene fisket skjer. For bestander som er naturlig fåtallige eller sterkt reduserte og i negativ utvikling som følge av andre påvirkninger, er det derfor en reell fare for alvorlig eller irreversibel skade. I slike sammenhenger skal føre-var-prinsippet legges til grunn. Det vil si at man skal fatte den avgjørelsen som vil gi minst skade på naturmangfoldet. I dette tilfellet vil altså hensynet til anadrom fisk veie tyngst. Jeg er ellers kjent med at mye av notfisket etter for eksempel brisling skjer relativt langt fra vassdragene, i områder hvor det ikke er vedtatt begrensninger på slikt fiske etter lakse- og innlandsfiskloven.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Olve Grotle (H) til fiskeri- og havministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar