Skriftlig spørsmål fra Sofie Marhaug (R) til energiministeren

Dokument nr. 15:2714 (2023-2024)
Innlevert: 06.09.2024
Sendt: 06.09.2024
Besvart: 13.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Sofie Marhaug (R)

Spørsmål

Sofie Marhaug (R): Hva vil subsidiene være for å bygge ut Utsira Nord med henholdsvis 1 000 MW eller 1 500 MW med en differansekontrakt på 2,72 kroner/kWh?

Begrunnelse

Havvindparken Green Volt i Storbritannia ble vunnet med en på differansekontrakt på 2,72 kroner/kWh. Green Volt er i likhet med Utsira Nord et prosjekt med flytende havvind. I «Høring av støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F» estimerer NVE en kraftpris med verdifaktor i NO2 i 2030 på 81 øre per kWh, i 2035 på 53 øre per kWh og i 2040 på 42 øre per kWh. En verdifaktor er definert som oppnådd pris for kraftverk med en gitt produksjonsteknologi delt på gjennomsnittspris for prisområdet.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: I årene fremover er det forventet at kraftforbruket vil øke, og havvind kan bidra med nødvendig ny kraftproduksjon på sikt. Dybdeforholdene i norske havområder tilsier at særlig flytende havvind vil bli viktig for Norge. Flytende havvind er en mer umoden teknologi enn bunnfast havvind. Få referanseprosjekter og en lite etablert leverandørkjede gjør at kostnadene i startfasen er høye og usikre. På sikt antas det at kostnadene for flytende havvind blir vesentlig redusert. I rapporten Havvind – kostnader og utviklingstrekk (Menon-publikasjon nr. 57/2024), utarbeidet for Offshore Norge, viser Menon til at deres analyser peker mot en levetidskostnad (LCOE) på mellom 45 og 85 øre/kWt for flytende havvind i 2050.
Den britiske havvindutbyggingen, der Green Volt-prosjektet fikk støtte, er ikke direkte sammenliknbart med utbyggingen på Utsira Nord. For eksempel vil tidspunkt for idriftsettelse, kraftpris, avstand til tilknytningspunkt, vind- og dybdeforhold være forskjellig. Alle disse faktorene vil påvirke prosjektenes lønnsomhet og behovet for statsstøtte. Det er stor usikkerhet som støttebehovet for flytende havvind i Utsira Nord, og aktørene vil konkurrere om statsstøtten. Jeg er opptatt av å legge til rette for sterk konkurranse, slik at støttenivået blir så lavt som mulig.
I den britiske modellen er det ikke satt tak for det totale støttebeløpet, slik vi har gjort i den gjennomførte auksjonen i Norge på Sørlige Nordsjø II. Et slikt tak gjør at staten kan begrense samlet støtte i en differansekontrakt, og et tak vil være det som definerer subsidiene i et tilfelle der kontraktsprisen (i kroner/kWt) blir svært høy.
Energidepartementet har hatt på høring støtteordning for flytende havvind i Vestavind B og Vestavind F. I høringen har departementet foreslått at det blir satt et tak for statens betalingsvilje. Departementet vurderer nå høringsinnspillene. Departementet vil komme tilbake til rammene for et støtteprogram for flytende havvind i statsbudsjettet for 2025, jf. anmodningsvedtak nr. 911.
Jeg er opptatt av at vi skal gå stegvis frem, og ta med oss lærdom fra prosjekter i Norge og resten av verden. På denne måten legger vi til rette for kostnadsreduksjoner, og at flytende havvind kan gi kraft langs hele norskekysten, gi leverandørindustrien et nytt ben å stå på og gi gode arbeidsplasser i fremtiden.