Bård Hoksrud (FrP): I tilfeller hvor pasienten, av det offentlige, blir anbefalt videre behandling hos private tilbydere grunnet manglende kunnskap og utstyr - er det pasienten eller den offentlige helseinstansen som gir anbefalingen/henvisningen som da skal betale for opptreningen og behandling?
Begrunnelse
Behandling og opptrening av Post commotio som ikke går under alvorlige hodetraumer er en stor gruppe. Stipulert er det ca. 25 000 skadetilfeller per år. En dansk rapport viser at omkring 43 % ikke kommer tilbake i arbeid etter fem år. Denne gruppen faller utenom boksen for målrettet helsehjelp. Et eksempel er Sunnaas som ikke har denne målgruppen i sitt nedslagsfelt, og mangler både utstyr og kunnskap etter det representanten forstår. Da opplever man at pasienten henvises videre til deres få utvalgte samarbeidspartnere, som også er i samme situasjon når det gjelder manglende utstyr og spisskompetanse. Dette har resultert i at pasienter blir henvist/anbefalt videre behandling hos private tilbydere som har denne spisskompetansen og utstyr fra de offentlige. Pasienten faller på den måten utenom, og må dekke kostnadene selv. Resultatet av dette medfører store forskjeller på hvem som har mulighet til å ta regningen selv, og hvem som da også kan komme tilbake til arbeidslivet.