Begrunnelse

Det er godt over et år siden regjeringen la frem en mineralstrategi. Regjeringen erkjente i strategien at det tar for lang tid å få tillatelser til nye mineralprosjekter i Norge, og at dette er et stort hinder for nye investeringer og økt verdiskaping knyttet til mineraler i Norge.

Det beregnes fremdeles at det tar 15-20 år få godkjent eller avklart et gruveprosjekt. Det sier seg selv at dette gjør det krevende å sikre finansiering av prosjekter, som skal bidra med mineraler som industrien er avhengig av. De lange godkjennelsesprosessene skyldes i hovedsak regelverk som ikke er koordinert eller motstridende, manglende koordinering mellom offentlige etater, og at saksbehandlingsspørsmål avklares sekvensielt i stedet for parallelt.

Regjeringen skriver i strategien, som et av de første tiltakspunktene, at den vil " Redusere behandlingstiden og legge til rette for raskere tillatelsesprosesser for mineralprosjekter gjennom økt samordning av tillatelsesprosesser og bedre koordinerte og parallelle prosesser for offentlige tillatelser". Næringsministeren lovet med strategien et hurtigspor og at næringsaktører fra myndighetenes side skal bli møtt med et "one stop shop".

På tross av dette stemte regjeringspartiene imot et forslag i Stortinget fra Høyre som helt konkret ville endret tillateleseprosessen og fått ned saksbehandlingstiden.

Undertegnede møter regelmessig aktører fra mineralnæringen. Ut fra min kjennskap, er det ingen aktører i mineralnæringen som har sett noe til hverken en "one stop shop", et hurtigspor, eller annet som reduserer saksbehandlingstiden i konsesjonsprosessen.

På denne bakgrunn er det relevant å be om en redegjørelse for hva næringsministeren og regjeringen faktisk har gjort for å få ned saksbehandlingstiden, og hvordan punktene fra mineralstrategien har blitt implementert.