Skriftlig spørsmål fra Bård Ludvig Thorheim (H) til næringsministeren

Dokument nr. 15:2704 (2023-2024)
Innlevert: 04.09.2024
Sendt: 05.09.2024
Besvart: 12.09.2024 av næringsminister Cecilie Myrseth

Bård Ludvig Thorheim (H)

Spørsmål

Bård Ludvig Thorheim (H): Hva har regjeringen konkret gjort for å redusere saksbehandlingstiden for mineralprosjekter, og hvordan er punktene om hurtigspor og "one stop shop" i regjeringens mineralstrategi konkret implementert?

Begrunnelse

Det er godt over et år siden regjeringen la frem en mineralstrategi. Regjeringen erkjente i strategien at det tar for lang tid å få tillatelser til nye mineralprosjekter i Norge, og at dette er et stort hinder for nye investeringer og økt verdiskaping knyttet til mineraler i Norge.
Det beregnes fremdeles at det tar 15-20 år få godkjent eller avklart et gruveprosjekt. Det sier seg selv at dette gjør det krevende å sikre finansiering av prosjekter, som skal bidra med mineraler som industrien er avhengig av. De lange godkjennelsesprosessene skyldes i hovedsak regelverk som ikke er koordinert eller motstridende, manglende koordinering mellom offentlige etater, og at saksbehandlingsspørsmål avklares sekvensielt i stedet for parallelt.
Regjeringen skriver i strategien, som et av de første tiltakspunktene, at den vil " Redusere behandlingstiden og legge til rette for raskere tillatelsesprosesser for mineralprosjekter gjennom økt samordning av tillatelsesprosesser og bedre koordinerte og parallelle prosesser for offentlige tillatelser". Næringsministeren lovet med strategien et hurtigspor og at næringsaktører fra myndighetenes side skal bli møtt med et "one stop shop".
På tross av dette stemte regjeringspartiene imot et forslag i Stortinget fra Høyre som helt konkret ville endret tillateleseprosessen og fått ned saksbehandlingstiden.
Undertegnede møter regelmessig aktører fra mineralnæringen. Ut fra min kjennskap, er det ingen aktører i mineralnæringen som har sett noe til hverken en "one stop shop", et hurtigspor, eller annet som reduserer saksbehandlingstiden i konsesjonsprosessen.
På denne bakgrunn er det relevant å be om en redegjørelse for hva næringsministeren og regjeringen faktisk har gjort for å få ned saksbehandlingstiden, og hvordan punktene fra mineralstrategien har blitt implementert.

Cecilie Myrseth (A)

Svar

Cecilie Myrseth: Mineralprosjekter for statens mineraler (metaller) er komplekse og tar lang tid å utvikle. Dette er ikke en særnorsk utfordring. IEA anslår at det globalt i snitt tar 16,5 år fra funn til produksjon. Mye av tidsbruken i tidlig fase skyldes forhold utenfor myndighetenes direkte kontroll. For mange prosjekter foregår undersøkelsene i flere år. Fremdriften kan avhenge av en rekke faktorer som ikke er direkte knyttet til tillatelser, som kapitaltilgang, hvor raskt bedriften finner drivverdige mineraler og bedriftens egen kapasitet og kompetanse. Kapitaltilgang for undersøkelser kan være svært syklisk, med god tilgang noen perioder og svært krevende tilgang i andre perioder. Den internasjonale lete- og undersøkelsesnæringen henter i hovedsak kapital i internasjonale kapitalmarkeder, noe som også krever betydelig kompetanse.
Samtidig må mineralprosjektene ha mange tillatelser. Den samlede tidsbruken knyttet til avklaring av om søknaden er komplett, behandling av søknaden og eventuell klagebehandling, blir i sum omfattende.
Det er derfor viktig at myndighetene bidrar til å få ned tidsbruken, blant annet gjennom å legge til rette for raskere tillatelsesprosesser. Dette er et sentralt formål i det pågående arbeidet med ny minerallov.
Regjeringen har gjort flere aktive grep for å redusere saksbehandlingstiden for mineralprosjekter. I 2022 styrket vi kapasiteten på mineralfeltet og har prioritert behandling av klagesaker som ligger til behandling i departementet. Dette har bidratt til å redusere restanselisten vesentlig. Regjeringen har også fremmet en rekke tiltak i vår mineralstrategi, som ble lagt frem i fjor sommer.

One stop shop

I mineralstrategien utpekes Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) som ansvarlig for en ordning med koordinering av søknader og saksbehandling for kritiske og strategiske metall- og mineralprosjekter (one stop shop) innenfor minerallovens virkeområde. DMF har i 2024 fått øremerket 5 mill. kroner for å følge opp regjeringens mineralstrategi, og er i gang med dette arbeidet.
Tiltaket er delvis inspirert av Europakommisjonens Critical Raw Materials Act (CRMA). Det foretas nå en vurdering av EØS-relevans for denne forordningen. Dersom den vurderes som EØS-relevant, vil det måtte innføres en ordning for koordinering av tillatelsesprosesser for strategiske prosjekter etter CRMA. Et av formålene med tiltaket er derfor å være i forkant av en eventuell CRMA-implementering. Arbeidet med koordineringsordningen er et lengre løp, og kan kreve lov- eller forskriftsendringer. Et slikt arbeid vil uansett ikke gjennomføres før EØS-relevansvurderingen av CRMA er gjennomført.
I mineralstrategien peker regjeringen særlig på behovet for god fremdrift i Fensfeltet. DMF samarbeider derfor tett med Nome kommune når det gjelder Fensfeltet. Videre har Nærings- og fiskeridepartementet gitt DMF og Nome kommune et særskilt tilskudd og oppdrag for å fremme god dialog mellom tiltakshavere og statlige myndigheter, og fremdrift for planprosessene i Fensfeltet. Oppdraget har som formål både å støtte utviklingen av Fensfeltet konkret, men også å forsøke å finne praktiske ordninger for bedre koordinering i mineralsaker. Det er mange offentlige myndigheter involvert i mineralsaker, og det vil være flere myndigheter som skal fatte vedtak etter de ulike sektorregelverkene. Det vil derfor være nyttig å innhente praktiske erfaringer om hvordan myndighetene best koordinerer seg imellom, og hvordan tiltakshaver best forholder seg til prosessen samlet sett og til de ulike myndighetene.

Hurtigspor

Regjeringen lanserte en hurtigspor-pakke i slutten av 2022. Denne består av tre tiltak som vil bidra til raskere realisering av kritiske mineralprosjekter:
• DMF skal prioritere kritiske mineraler i sin saksbehandling av saker etter mineralloven
• DMF skal etablere en ordning med nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter
• Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal legge særlig til rette for lete- og undersøkelsesaktiviteter gjennom å rette mer av kartleggingen inn mot områder der det er grunn til å forvente å finne kritiske råvarer.
DMF har mottatt søknader om undersøkelsesrett og utvinningsrett for kritiske mineraler, en søknad om prøveuttak (som senere ble trukket) men ingen søknader om driftskonsesjon. For undersøkelsesretter er det saksbehandlingstid på noen uker, forutsatt at søknaden er komplett. For utvinningsrett er det snakk om måneder, men DMF har en klar prioritering også når det gjelder utvinningsretter for kritiske mineraler.
Ordningen med nasjonal koordinering av kritiske mineralprosjekter er igangsatt med det nevnte prøveprosjektet i Fensfeltet. DMF vurderer hvordan de vil forholde seg til andre prosjekter for kritiske mineraler. Det er likevel en forutsetning at det er interesse for dette fra tiltakshaver, og at prosjektet har en tilstrekkelig modenhet til at det er behov for koordinering. Det er likevel viktig å understreke at i tilfeller der tiltakshaver har en god dialog med kommunen og offentlige myndigheter er det ikke alltid nødvendig med en slik koordinerende rolle fra DMFs side.
NGU har etablert en større prosjektportefølje for kartlegging av kritiske råvarer. Etaten har styrket sin innsats knyttet til innhenting av geofysiske data, økt innsamlingen av jordbunnsgeokjemiske prøver, og har etablert nye kartleggingsprosjekter i områder som anses som prospektive for kritiske råvarer. En rekke prosjekter er rettet mot kunnskapsbygging og datainnsamling innen ulike kritiske mineralsystemer med relevans for leting og undersøkelser i Norge. Det arbeides systematisk med forbedring av datatjenester og innsynsløsninger, og NGU har opprettet prosjekter for kartlegging av potensialet for kritiske råvarer i norske gruvedeponier som en del av oppfølgingen av regjeringens mineralstrategi. De nevnte tiltakene vil bidra til økt privat kartlegging av kritiske mineraler og derigjennom mulighet for å realisere flere mineralprosjekter raskere.
Avslutningsvis vil jeg understreke at det er tiltakshaver som har ansvar for å søke om nødvendige tillatelser og sørge for at tillatelsene er komplette når de sendes. Tidlig dialog med kommunen er viktig for effektive arealavklaringer, og tiltakshaver kan påvirke fremdriften i planprosessene gjennom sitt arbeid. Tiltakshaver har stor frihet til å velge tidspunkt for de ulike søknadene og prosessene, ut fra vurderinger av hva som er hensiktsmessig, hvordan prosjektet utvikles og hvilken økonomisk og administrativ kapasitet tiltakshaver selv har. En offentlig innsats for bedre koordinering må også ha dette som utgangspunkt.
Staten har et ansvar for at offentlige myndigheter har nødvendige ressurser til å sørge for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å behandle innkomne søknader innen rimelig tid. Videre har offentlige myndigheter et ansvar for veiledning om eget regelverk og hva som forventes av bedriftene når de skal søke om tillatelser. Og til sist – offentlige myndigheter bør være koordinerte, slik at tiltakshaver har informasjonen de trenger for å planlegge utviklingen av prosjektet og tillatelsesprosessene på en god måte. Dette har hele tiden vært de viktigste elementene i regjeringens arbeid med hurtigspor og «one stop shop» for mineralprosjekter.