Begrunnelse

En stor andel av utslipp fra produksjon av olje og gass kommer fra gassturbiner på plattformene, og kan reduseres med kjent teknologi. Samtidig er det noen utslipp fra produksjon av olje og gass vi per i dag ikke har kjente metoder for å redusere. For eksempel gjelder dette utslipp fra lekkasjer og utslipp ved lasting og lossing av petroleum og prosessanlegg. Det er også vanskelig å se for seg at det ikke skal foregå fakling av sikkerhetsmessige begrunnelser på plattformene. Det vil også være utslipp fra nedstenging av felt. Ingen av disse utslippene kan reduseres ved hjelp av elektrifisering eller karbonfangst og -lagring. Utslippsnivået i 2050 er derfor nært knyttet til aktivitetsnivået i 2050.
Sokkeldirektoratet redegjør ikke for hvilket utslippsnivå som vil følge av sine tre mulighetsbilder for produksjonsutviklingen for total produksjon på norsk sokkel 2025–2050. Dette er problematisk ettersom det vil ha mye å si for hvor store utslippsreduksjoner som eventuelt må gjennomføres i andre sektorer dersom Norge skal klare å oppfylle klimalovens målsetning om 95-95 % reduksjon innen 2050.
Sokkeldirektoratet har tidligere anslått at dersom utviklingen følger fagetatens basisscenario vil en kunne ha et utslippsnivå fra aktiviteten på norsk sokkel i 2050 på under 1 million tonn CO₂-ekvivalenter, dersom all kjent teknologi tas i bruk. Den norske klimaloven sier at Norge skal redusere utslipp av klimagasser med 90–95 prosent sammenlignet med 1990. Regjeringens klimautvalg pekte på at det gjenværende utslippsbudsjettet i 2050 ville være på mellom 2,5-5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, og at petroleumsproduksjon på norsk sokkel ville utgjøre 20–40 prosent av Norges gjenværende utslipp i 2050 dersom klimamålene nås. Dersom Sokkeldirektoratets mulighetsbilde med høy produksjon slår til, vil denne andelen være vesentlig høyere og gjøre det svært krevende å holde utslippene innenfor et svært begrenset utslippsbudsjett i 2050.