Irene Ojala (PF): Regjeringen har ved flere anledninger fremhevet kompetansen til olje- og gassnæringen. På NRKs «Politisk kvarter» fredag 30. august, sa energiministeren at karbonfangst og lagring (CCS) ikke hadde vært en realitet uten oljeindustriens kompetanse og erfaring.
Så hvorfor satses det ikke på CCS-teknologi på Melkøya når vi er så gode på det?
Begrunnelse
Dette sa energiminister Terje Aasland på «Politisk kvarter» 30. august i debatt med stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) om oljeindustriens framtid:
«...Olje og gassnæringen bidrar til teknologiutvikling, kompetanseutvikling som også bidrar til at vi kutter klimagassutslipp og to eksempler på det er jo både dette med karbonfangst og lagring som ikke hadde vært en realitet hadde det ikke vært for olje og gassindustrien og kompetansen og erfaringen derfra...»
Stortinget har vedtatt at Equinor sitt gasskraftverk på Melkøya skal fases ut og at nedkjølingen av naturgassen til flytende form skal gjøres med landstrøm. Det vil blant annet bety en gigantisk utbygging av vindmølleanlegg på land i Finnmark.
70 prosent av finnmarkingene er i mot elektrifiseringen av Melkøya med de konsekvenser det har for naturen og kraftsituasjonen. Reindriften og naturinteressene er også stekt i mot disse naturinngrepene.
Mange mener at karbonfangst er et mye bedre alternativ for å få ned klimagassutslippene fra Melkøya.
På en pressekonferanse på Equinor sitt anlegg på Melkøya i Hammerfest 8. august i fjor lanserte regjerningen ved statsminister Jonas Gahr Støre, energiminister Terje Aasland og finansminister Trygve Slagsvold Vedum planene om elektrifiseringen av gassanlegget der. Regjeringen beskriver elektrifiseringsplanene som «det største enkeltstående klimatiltaket noensinne besluttet av en norsk regjering ...».
Da er vel denne regjeringens klimaprosjekt å sammenligne med å lande på Mars i forhold til tidligere statsminister Jens Stoltenberg sitt norske «månelandingsprosjekt», Mongstad.
I sin nyttårstale i 2006 sa Stoltenberg:
«Vår visjon er at vi innen 7 år skal få på plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge. Når vi lykkes, vil verden følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Dette er vår månelanding.»
Månelandingsprosjektet til Stoltenberg handlet om å utvikle karbonfangst på Equinor sitt anlegg på Mongstad, men seks år etter den famøse nyttårstalen totalhavarerte hele prosjektet. Det ble for dyrt og usikkert.
Da president Kennedy sa at amerikanerne skulle lande på månen i løpet av 10 år, hadde de ikke vært ute i verdensrommet. De greide å komme til månen i løpet av denne tiden.
Ved årsskiftet er det 18 år siden Stoltenberg holdt sin månelandingstale. Og vi er altså ikke villige til å bruke karbonfangst på et fullskalaprosjekt for å få ned klimagassene i Arktis. Regjeringen skrev 6. juli 2022 følgende om Miljøvernsamarbeidet i Arktis1, sitat: «Klimaendringer er den desidert største trusselen mot arktisk naturmangfold. Konsekvensene for arter og økosystemer kan bli dramatiske de neste tiårene.» Og videre: «Tiltak for å begrense klimaendringene er derfor det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet.» Sitat slutt.