Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til energiministeren

Dokument nr. 15:2684 (2023-2024)
Innlevert: 02.09.2024
Sendt: 02.09.2024
Besvart: 09.09.2024 av energiminister Terje Aasland

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Vil statsråden, når sentrale deler av anleggsområdet på Lysejordet består av kvikkleire, der store utgravinger og oppfyllinger frarådes, sørge for at det blir utredet en alternativ trasé for den planlagt anlagte jordkabelen på Lysejordet?

Begrunnelse

I april 2024 ga Energidepartementet Statnett konsesjon til en kraftledning på 420 kilovolt (kV) fra Hamang transformatorstasjon i Bærum til Smestad transformatorstasjon i Oslo, via Bærum transformatorstasjon. Denne ledningen skal bygges som et kabelanlegg i bakken. Som påpekt i skriftlig spørsmål nr. 15:2438 (2023-2024) innlevert 28. juni 2024, er trasé for jordkabelen ikke godt nok utredet.
En geoteknisk undersøkelse utført av Geoteknisk kontor i 1972 konkluderte med at store utgravninger eller oppfyllinger i Lysejordet kan medføre risiko for grunnbrudd:

«Dybdene til antatt fjell er stort sett små og løsmassene, der hvor det er noen meters dybde synes å være relativt faste. Et unntak fra regelen er som nevnt ovenfor det lavtliggende relativt flate området syd for Rolighet hvor det er påtruffet store dybder til fjell med kvikkleire i bunnen. Kvikkleiren er imidlertid ikke bløt og skulle derfor ikke by på særlig store problemer. Man bør imidlertid unngå store utgravninger eller store oppfyllinger i dette området da dette kan medføre risiko for grunnbrudd.»

I tillegg har Geonorge utviklet et kart som viser aktsomhetsområder for kvikkleireskred, hvor store deler av Lysejordet er markert som risikoområde. Dette sammenfaller med områdene som ble beskrevet i rapporten utført av Geoteknisk kontor.
Det planlagte anleggsarbeidet på Lysejordet vil medføre betydelige inngrep, inkludert anleggsveier for massetransport, veiskjæringer, omfattende sprengningsarbeid, og et stort anleggsområde som vil innebære betydelig tilført vektbelastning. Omlegging av VA-ledninger som sannsynligvis må graves ned i kvikkleiresonen er også nødvendig.
Samtidig har Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus igangsatt arbeid med vern av Lysakerdalen i Bærum og Oslo som naturreservat. På Statsforvalterens hjemmeside står det:

"Lysakerdalen omfatter Lysakerelven og vegetasjonen langs begge sidene (kantsonen). Skogen i lisiden langs elven danner en sammenhengende skogkledd bekkekløft mellom Bogstadvannet og fjorden, med mange svært sjeldne naturtyper og rødlistede arter."

Kabelanlegget er delvis planlagt inne i utredningsområdet for Lysakerdalen naturreservat, og et eventuelt uhell med kvikkleire vil sterkt forringe de nasjonale naturverdiene langs Lysakerelva.

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Statnetts søknad fra 2019 om ny 420 kV Hamang-Bærum-Smestad ble først konsesjonsbehandlet av NVE, før NVEs vedtak ble oversendt som en klagesak til Energidepartementet for endelig avgjørelse. Ved vedtak av 2. april 2024 ga Energidepartementet konsesjon til å bygge kraftledningen i tråd med konsesjonssøknadens hovedalternativ 1.2, med kabel i grøft fra Hamang til Hagabråten og kabel i tunnel fra Hagabråten til Smestad. Konsesjonen er gitt på vilkår som skal sørge for at det tas hensyn til kvikkleire og andre viktige forhold i detaljprosjekteringen og gjennomføringen av tiltaket.
I den tidlige utredningen av jordkabelalternativet, gjennomførte Statnett punktvise grunnundersøkelser langs traseen. Statnett fant etter undersøkelsene at det var teknisk mulig å bygge kraftledningen, men at det som del av detaljprosjekteringen var nødvendig med videre soneutredning, analyse av områdestabiliteten og av eventuelle behov for stabilitetsforbedrende tiltak i henhold til NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Statnett utførte senere grunnundersøkelser i de aktuelle områdene for tverrslag på Lysejordet. Undersøkelsene ble gjennomført som et supplement til tidligere års undersøkelser, inkludert undersøkelsene gjennomført av Geoteknisk kontor i 1972, som representanten viser til. Statnett påpeker at det ikke er planlagt større inngrep på Lysejordet, der nåværende datagrunnlag indikerer at det er kvikkleire, men at det fortsatt er behov for nærmere undersøkelser før endelig løsning for et eventuelt tverrslag kan fastsettes.
I de fleste saker om utbygging av energianlegg vil det være behov for å gjennomføre detaljerte utredninger som det ville vært urimelig ressurskrevende å gjennomføre før konsesjonsspørsmålet avklares. Det kan også komme ny informasjon i tiden etter at en konsesjon er gitt, fram til anleggsarbeidene starter, som det er viktig at myndighetene tar stilling til. I konsesjoner etter energiloven fastsettes det derfor som hovedregel vilkår om at tiltakshaveren skal utarbeide en detaljert plan (detaljplan) for gjennomføringen tiltaket, som må godkjennes av NVE før anleggsarbeidene kan starte.
Kravet om godkjent detaljplan gjelder også for 420 kV Hamang-Bærum-Smestad. I tillegg er det i konsesjonen fastsatt vilkår om at Statnett må fremlegge en fagkyndig vurdering av om byggingen av kraftledningen kan gjennomføres med tilstrekkelig sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurderingen skal vedlegges detaljplanen, og inngår som del i NVEs detaljplangodkjenning. Statnett opplyser at Bærum og Oslo kommuner, naboer og andre interessentgrupper skal involveres i arbeidet med detaljplanen.