Skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson (MDG) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2679 (2023-2024)
Innlevert: 02.09.2024
Sendt: 02.09.2024
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart på vegne av: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 09.09.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Rasmus Hansson (MDG)

Spørsmål

Rasmus Hansson (MDG): En kvinnelig norsk statsborger sitter fengslet i Kina med en lang dom under harde forhold. Hun mener seg uskyldig dømt. Hun er nå alvorlig syk og har nylig gjennomgått et dypgående kirurgisk inngrep. Hennes helsetilstand er alvorlig. Hennes mann har flere ganger bedt Utenriksdepartementet om hjelp til at hun får sone i Norge.
Kan utenriksministeren bekrefte at statsminister Støre, i forbindelse med det varslede besøket i Kina, vil be om at hun nå får sone i Norge?

Begrunnelse

En kvinnelig norsk statsborger sitter fengslet i Kina med en lang dom under harde soningsforhold. Hun mener seg uskyldig dømt. Hun har i mange år utført et stort og betrodd arbeid for norsk eksportnæring. Hun er nå alvorlig syk og operert i nakken for progressiv lammelse. Kvinnen og hennes mann frykter for hennes helse og liv under nåværende sonings- og behandlingsforhold.
Hennes mann får knapt besøke eller se sin kone i fengselet i Kina. Han har mange ganger henvendt seg til Utenriksdepartementet og andre norske myndigheter og øvrighetspersoner for å få hjelp til sin kone. Deres håp er nå at hun kan få soningsoverføring til Norge. Dette vil være en human og rimelig løsning for en norsk borger, som dessuten kan være uskyldig dømt, som det er rimelig at norske myndigheter bidrar til. Samtidig vil ikke en slik løsning utfordre selve jussen i saken unødig.
Representanter for norske myndigheter har sagt at de arbeider med saken. Den svært lave og tilsynelatende passive posisjonen norske myndigheter tidligere har tatt i denne saken, særlig under Solberg regjeringen, står i påfallende kontrast til innsatsen Norge og Utenriksdepartementet gjorde for to andre norske statsborgere som i 2009 ble fengslet i DR Kongo. Det er vanskelig å se saklige grunner til at norske myndigheter var så mye mer pågående for å hente hjem de to innsatte i Kongo enn de er for å hjelpe den kvinnelige norske statsborgeren. Dette kan skape inntrykk at at norske myndigheter er mer varsomme overfor Kina enn overfor Kongo. For norske borgere er det tvert imot viktig å vite at våre myndigheter behandler folk likt og stiller opp for alle.
Statsministerens kontor varslet den 21. august at statsminister Støre skal reise til Kina for å ha politiske samtaler. Dersom regjeringen arbeider for denne kvinnens sak er det forståelig om det holdes en lav profil overfor kinesiske myndigheter. Det har vært meget problematisk at det har vært så lite klart om regjeringen i det hele tatt prioriterer hennes sak. Det er derfor viktig at regjeringen nå bekrefter at det gjøres en aktiv innsats for henne i møtene statsministeren skal ha med Kinas ledelse.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Spørsmål til skriftlig besvarelse fra representanten Rasmus Hansson til utenriksministeren, besvares av justisministeren fordi soningsoverføringer hører under justisministerens ansvar.
Jeg har vært i kontakt med Utenriksdepartementet som opplyser at dette er en sak som prioriteres høyt. Utenrikstjenesten ved generalkonsulatet Guangzhou og nå ambassaden i Beijing, samt departementet, har i denne saken gitt konsulær bistand i tråd med gitte rammer siden hun ble arrestert i 2018. Dette gjøres i tett kontakt med henne, familien og lokal juridisk bistand. Det foretas blant annet jevnlige fengselsbesøk og det bistås med å legges til rette for besøk fra familie.
Soningsforhold i utlandet er ofte svært annerledes enn i Norge. Norske borgere som er fengslet i andre land kan ikke forvente annet enn lokale soningsforhold. Det er myndighetene i landet som har fengslet en person, som er ansvarlige for personens helse og sikkerhet. Soningsforholdene kan være dårlige i mange land. I slike tilfeller vil utenrikstjenesten kunne ta opp dette med de lokale myndighetene. Utenrikstjenesten har ved gjentatte anledninger fulgt opp med lokale myndigheter når det gjelder hennes helse.
Norske myndigheter har stor forståelse for den utfordrende situasjonen fengslede og pårørende er i. Når norske borgere fengsles i utlandet, er det imidlertid stedets lover og regler som alltid kommer til anvendelse. Norske myndigheter tar ikke stilling til skyldspørsmålet. På samme måte som norske domstoler ikke ville akseptert at et fremmed lands utenrikstjeneste intervenerer i en straffesak i Norge, er det heller ikke mulig for norsk utenrikstjeneste å intervenere i en straffesak i utlandet.
Utenriksdepartementet presiserer at det arbeides for størst mulig grad av likebehandling for sammenlignbare saker på forskjellige steder i verden. Omfanget av konsulær bistand kan variere avhengig av den enkeltes behov, noe som er i tråd med rammene for konsulær bistand som Stortinget har satt, herunder i Meld. St. 12 (2010-2011), jf. Innst. 396 S (2010–2011). Arbeidet med denne og alle fengslingssaker har høy prioritet i utenrikstjenesten, og norske myndigheter vil fortsette å bistå i denne saken innenfor rammene som er gitt.
Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider med Utenriksdepartementet i saken. Departementet har fått dommen oversatt til norsk og innhentet uttalelse fra Riksadvokaten og Økokrim vedrørende straffeutmåling for tilsvarende saker i Norge. Når det kommer til regjeringens arbeid med søknaden om soningsoverføring, så er lovverket som regulerer soningsoverføring av domfelte mellom Norge og andre land, mitt ansvar. Kvinnen har gjennom sin ektemann søkt om soningsoverføring til Norge, og søknaden ble videresendt til Justis- og beredskapsdepartementet fra Kriminalomsorgen region sør-vest 2. mars 2023.
Dersom en straffedømt ber om soningsoverføring til eller fra Norge, og det ikke foreligger grunnlag for overføring i konvensjon eller bilateral avtale, som i denne saken, oppstår spørsmålet om § 13 i lov om overføring av domfelte (overføringsloven) 20. juli 1991 nr. 67, kan anvendes. Formålet med bestemmelsen er at det skal være mulig å soningsoverføre domfelte når det foreligger særlige forhold, herunder humanitære, og der det ikke er annet grunnlag for overføringen. Avgjørelsesmyndigheten ligger hos Kongen i statsråd, og det aktuelle landet må også gi sitt samtykke til soningsoverføring.
Vilkåret for soningsoverføring etter § 13 er at det foreligger særlige grunner. I vurderingen inngår blant annet helsemessige forhold, soningsforhold i domslandet og tilknytning til Norge. Dersom regjeringen beslutter at dommen kan fullbyrdes i Norge, vil departementet anmode kinesiske myndigheter om å samtykke til soningsoverføring.